Velkommen til petterwallace.com.  Neida, det er det samme stoffet. Same Shit New Wrapping. Men det ser penere ut, det er forhåpentligvis lettere å lese.

Én månedsliste gjenstår – August Songs. Den kommer om noen dager. Deretter følger en mer ordinær blog om musikk håper jeg, men fremdeles med gode tips om musikk det er verdt å høre på om man foretrekker musikk som spilles og synges, som har røtter fra et nært århundre og som setter melodi, rytme og kreativitet først.

Sett gjerne opp en RSS, så får du beskjed når det kommer noe nytt på siden…

Velkommen til den store sommermåneden, og med den en ny liste med låter, én for hver dag i måneden som kommer. Du kan jo gjerne velge å høre en låt hver dag, men ideen er vel mer at du kan gjøre som gjorde før i tiden, høre på et utvalg låter om igjen og om igjen over et tidsrom. Forhåpentligvis tåler disse låtene nettopp det. Felles for dem er vel at du sannsynligvis ikke har hørt så mange av dem, enten fordi de er helt nye eller fordi de er ganske så ukjente. Ved å bruke Spotifys mange funksjoner kan også listen føre deg til masse annen musikk som du ikke har hørt før.

God lytting!!

Her er linken til listen: July Songs eller July Songs.

Og her er en kort beskrivelse av hver låt:

 1.King Charles – Mississippi Isabel

Han høres ut som One-hit Mika (”Grace Kelley”) , men unge King Charles fra vest-London har ambisjoner om å nå minst til to hits. Han har reist på turné med en rekke mer kjente artister, som Mumford & Sons, og nå er han ute med et album stappet med mer eller mindre catchy låter. Jeg synes nå denne er sommerlig, enkel, og en fin start på en juliliste.

2. Elin Furubotn – Någen ganger

Elin er utvilsomt fra Stavanger (selv om hun er født i Trøndelag), og har allerede nådd å gi ut fire samlinger – og har deltatt i norsk Melodi Grand Prix, men det er lenge siden. Jeg synes hun er en særpreget, nær visesanger, og en dyktig komponist og tekstforfatter. Denne låten viser til fulle nettopp det siste.

3. Saint Etienne – Milk Bottle Symphony

Dobbelt så mange album som Furubotn har Saint Etienne fra London gitt ut, og de har holdt på omtrent like lenge. De er mest kjent for sin dansbare musikk, men selv kaller de seg et konseptband, og Milk Bottle Symphony er vel et perfekt eksempel på nettopp det. Dette er rett og slett en liten pop-symfoni, eller en liten TV-serie fra engelsk gatemiljø.

4. Sinead O’Connor – 4th and Vine

Jeg kommer aldri utenom irske Sinead O’Conn, en av de mest spennende artister jeg har vært borti – og nå som hun endelig har begynt å spille igjen må hun med på listen. Denne gang er det den sommerglade 4th and Vine, sikkert sunget med hennes sedvanlige ironi, men kanskje er det en lykkesang også for henne?

5. Paul Buchanan – Mid Air

Jeg kom over denne fantastiske låten ved en tilfeldighet, og oppdaget gjennom den Paul Bandet og Buchanan er skotsk, og er nærmest en slags Tom Waits fra Europa å regne.  Her er det mye følelser, en særpreget stemme og en hjerteskjærende tekst. Dette er min klare favoritt i juli.

6. Lost in the Trees – Neither Here Nor There

Lørdager hører jeg på NRK P1s egen gullrekke som avsluttes med fantastiske Helgeland, med blant annet Kari Slaatsveen som programleder. Denne låten hørte jeg første gang spilt der, og siden har jeg blitt mer kjent med dette spesielle bandet fra North Carolina, der hovedinstrumentene er blåse- og strykeinstrumenter fremfor bass, trommer og gitar.

 

7. Engelbert Humperdinck – Love Will Set You Free

Her går jeg imot hele det europeiske TV-publikummet, i alle fall de som stemte i årets ESC. Men Humperdincks britiske bidrag er en meget velskrevet og vakker låt, sunget med den patos som bare en smørsanger med 40 års erfaring kan gjøre. Og arrangert som bare tiår i musikalindustrien kan forberede deg til.

8. Ximena Sarimana – Bringing Us Down

Ikke mange sangerinner har fornavn som begynner på x, men Ximena er meksikansk, så det forklarer vel nettopp det med x’en. Jeg hadde henne med på en liste for et par måneder siden, og håper de som likte henne da liker henne nå.

9. Martin Halla – Release Me

Jeg har hørt på Martin før han ble stjerne i The Voice; han studerer nemlig på Griegakademiet sammen med min datter Karoline, og de er to av medlemmene i Teknopoly, et sideprosjekt utenfor jazzen for de jazzglade studentene. Martin er et helt unikt talent. Han synger med en innfølelse som man skal lete veldig lenge etter både her hjemme og i resten av verden.

10. Jenny Langlo – Million Dollar Signs

Og mens vi er på talentkonkurransevinnere  – her er Idolvinneren Jenny Langlo, som faktisk også har mye å tilby. Hun er utvilsomt rettet inn mot et kommersielt marked av sine bakmenn, men i den låten, som i noen andre, kan man høre kvaliteten hennes.

11. Gossip – Heavy Cross

Så skal vi til amerikansk punk… Gossip-trioen er stort sett litt for slitsom for min smak, men denne låten får det til å rykke i foten. Vokalist og trommeslager Hannah Billie bærer denne som så mange andre av Gossiplåtene.  Bandet er nå stort i Europa også, og kom med nytt album i år for de som ønsker å høre mer.

12. Over the Rhine – I don’t want to Waste Your Time

Vi holder oss i USA, flytter oss fra Arkansas til Ohio. Over the Rhine er en skjult edelsten hvis du er glad i god popmusikk, veldig variert og med høy kvalitet på komposisjonene. De har vært med en gang før på listene, og denne gang bidrar de med en New Orleans-inspirert perle. Igjen har vi med et band å gjøre som tør å la gitar, bass og trommer ligge – i alle fall innimellom.

13. James Vincent McMurrow – This Old Dark Machine

McMurrow har hatt en utvikling som artist slik de hadde i ”gamle dager”, uten talenkonkurranser: først klimpring på gutterommet, deretter småkonserter på lokalpuben, så bli oppdaget av et plateselskap – og nå på vei til internasjonal berømmelse. Jeg tror ikke det er siste gang vi hører fra denne irske sangeren, som bare så vidt har begynt på en karriere. Du kan si du hørte ham først – på julilisten.

14. Fiona Apple – Valentine

En betydelig mer etablert artist er Fiona Apple fra Los Angeles. Jeg har fulgt henne i mange år (ja, hun har også vært med før), og kan egentlig ikke forstå at ikke flere har oppdaget henne, for dette er kvalitetspop, i mine øyne bedre enn det Tori Amos og andre Fiona sammenlignes med, kan by på. Hun kom med nytt album for en måned siden, og Valentine er et av de vakreste sporene derfra.

15. Darrell Scott – A Crooked Road

På tide med litt country… Darrell Scott er først og fremst komponist, og de countrystjernene han ikke har skrevet for teller ikke i den store sammenhengen. Men Darrell er også en habil studiomusiker og i voksen alder har han begynt å spille inn sine egne låter. Det har vært vellykket. A Crooked Road er en klassisk god vise, med en filosofisk tekst, varmt og troverdig fremført av en som kan både synge og skrive.

16. The Beach Boys – That’s Why God Made the Radio

The Beach Boys who need no introduction…! Og nå er gamlekara tilbake, uten at det på noen måte er patetisk. Denne nye låten tar de forhåpentligvis med seg til Oslo i sommer, for den viser med all tydelighet hvorfor Brian Wilson og de andre gutta som har overlevd, har klart å holde koken i alle disse årene, om enn ikke samlet – før nå. La oss glede oss mens vi kan.  Hør på disse harmoniene og si meg hvem som kan levere noe lignende. Bliss!

17. Malcolm Ross – Heroes & Villains

Vi holder oss til The Beach Boys litt til. I 2000 kom albumet Caroline Now, fylt med coverlåter fra Brian Wilson og The Beach Boys. Mange av dem er overraskende dårlige, og få virkelig etablerte artister deltok. Men Heroes & Villains fra den skotske studiomusikeren Malcolm Ross er litt merkelig og litt søt, vel verdt å høre på når vi er i Beach Boys-humør. Selv om originalene er som vanlig best.

18. Lewis Wilson & The Beat Makers – Image It

Mye skotsk på månedens liste, her kommer enda en sommerlåt fra landet der en del av genebasen min kommer fra. Det er ikke tilfeldig; Skottland byr på noe av det mest innovative innen pop og rock for tiden. Dette bandet har laget et album de har kalt On Sunshine Avenue. Det er fylt med sanger av denne typen, perfekt å spille en julidag. Og igjen: du er tidlig ute, veldig få har hørt om dem – ennå-

19. Laura Marling – Ghosts

Marling er en betydelig mer etablert artist, og i Storbritannia er hun i ferd med å bli en av de store -innen visebasert pop. Jeg har hatt en bitteliten låt med fra henne tidligere., her kommer en som varer litt. Marling ble nominert til den store Mercuryprisen i fjor, noe som vanligvis fører til et visst stjernestatus.

20. Rumer – Travellin’ Boy

Silkestemmen fra England er tilbake med nytt album. I fjor besøkte hun Norwegian Wood og gjorde en sånn passe bra konsert der. For dette er musikk som nok passer til rødvin og grill eller utepeis. Vi har vel ikke hatt en slik stemme siden Karen Carpenter, og selv om det er glatt kan jeg ikke la være å bli veldig sjarmert. Nydelig, rett og slett.

21. Justin Bieber – Catching Feelings

Nå mister jeg vel all troverdighet hos kjernepublikummet for listene mine. Men – som så mange andre ble jeg imponert over ungfolen som alle småjenter elsker, da han besøkte og snudde Oslo på hodet forleden. Jeg jobbet med NRK-programmet om besøket, og må jo si at selv om det meste Bieber gjør er uinteressant for en gammal gubbe som meg, er det noen øyeblikk innimellom som gleder. Her er et av dem.

22. Michel Camilo – Caribe

Her kommer månedens ene av to instrumentallåter, fra den fantastiske amerikanske pianisten, Michel Camilo, som også har bidratt på Manhattan Transfers album tidligere. Jeg synes det virkelig svinger av flygelet hans i denne karibisk-inspirerte låten.  Opp og dans!

23. The Fruitful Earth – Sometimes You Just Don’t Know

Dette er et jenteband som har spesialisert seg på låter og stemninger fra 60- og 70-tallet, med all den naiviteten som følger med både i tekster og musikk. Her er mye hippe-filosofi, men det er fint å høre på, i alle fall noe av det. Denne låten er deres mest kjente, tydelig inspirert av Carole King, i alle fall på piano.

24. Steinar Raknes & Solveig Slettahjell – Killing the Blues

Så har vi fått et norsk svar på Allison Kraus og Robert Plant, i det minste på én låt.  Kontrabassisten Steinar Raknes har begynt å synge også, og albumet han kom med tidligere i år har sine perler, i alle fall denne. Steinar Raknes er lærer på jazzlinjen i Trondheim, Solveig Slettahjell er, om noen ikke har fått det med seg, vår jazzkronprinsesse (dronningene er vel ennå Karin Krogh og Laila Dalseth)

25. Nancy Wilson – Elevator Beat

Denne låten er fra lydsporet til filmen Vanilla Sky, fremført av en gitarist med navn Nancy Wilson. Jeg er sannelig ikke sikker på hvem hun er. Nancy Wilson er et vanlig navn, men jeg lurer på om ikke dette kan være Heart-medlem Nancy Wilson. Uansett er det et flott lite spor, vakkert fremført.

26. Father John Misty – Now I’m Learning to Love the War

Denne lille gråtkvalte sangen har en morsom tekst, nesten litt Monty Pythonsk.  Den er hentet fra albumet Fear Fun, og en rask gjennomgang av titlene der viser at den godeste Fader Mistys tekster ikke er helt A4. Og hvem er så denne liksompresten? Jo, det er tidligere medlem i Fleet Foxes, Joshua Tilman.

27. Joan as Policewoman – The Magic

Jeg synes det er langt mellom de låtene jeg liker fra Joan as Policewoman, eller Joan Wasser som hun egentlig heter. Klart jeg hører det er bra produsert, og kan forstå hvorfor hun har fått mye oppmerksomhet i det siste, men det faller liksom utenfor mitt likefelt. Et av unntakene er denne funky låten, The Magic. Det er en formildende omstendighet at Joan har jobbet med Rufus Wainwright…

28. Melody Gardot – Mira

En av de store musikknyhetene denne måneden var Melody Gardots nye album, The Absence, og derfra har jeg hentet den sambainspirerte Mira. Lite har skjedd siden Gardots siste ufattelig vakre album, så har du likt Gardot før, vil du nok nyte hver tone på det nye albumet også.

29. The Clientele – (I Can’t Seem to) Make You Mine

Dette er nok et band som ikke ønsker å kaste seg på moderne bølger, men trives med det musikalske språket fra 60-, 70- og 80-tallet. Jeg synes det er veldig fint, og dette er en av deres beste låter.

30. Sophie Zelmani – Free Now

Det er uvanlig at store artister er så blyge at de sjelden eller aldri stiller opp på intervjuer eller beveger seg ute blant folk. Svenske Zelmani er blant dem, men det har ikke stoppet henne fra å bli en stor stjerne i Sverige – og i en rekke andre land. Blygheten smitter til musikken og gjør den spesielt spennende. Synes nå jeg.

31. Uriah Heep – July Morning

Det finnes bare én julisang i mine ører, og det er Uriah Heeps herlig pompøse, symfoniske hardrockklassiker, July Morning. Denne låten var, sammen med David Bowies Alladin Sane, med på å utvide min musikalske smak da jeg var 12-13 år.

Og med denne – god sommer! Neste liste blir kanskje den siste av denne typen  – da er vi gjennom et helt år.

July Songs

Ny måned – ny liste. Her er det ingen som svikter! Listen er full av spennende nye låter, med nye og gamle artister fra hele verden. Denne gang deltar en cubansk pianist, et rockeband som har kastet instrumentene og et selvutnevnt partyband fra Sverige. Som vanlig håper jeg dere finner nye favoritter og blir påminnet om noen gamle. Ved å lytte til sangene på Spotify har dere også muligheten til å høre andre låter fra samme artist, så selv om listen er begrenset til 30 sanger kan den være en dør inn til en betydelig større musikkverden. Enjoy!!

Og låtene? De finner dere her: June Songs eller her June Songs.

1. Salem Al Fakir – Keep on Walking

Det er jo ikke unaturlig å starte med en Melodi Grand Prix-låt, til og med en fra Sverige, men en låt som i 2010 ikke vant. Noen husker den også fra innledende runder i The Voice, for det er en velskrevet og sterk låt. Salem er svensk, med syrisk pappa, og har en lang musikkarriere bak seg, som barnestjerne (fiolinist), og deretter popstjerne, selv om han ”kun” er 32 år.

2. KT Tunstall – Universe and U

KT Tunstall er skotsk, men med både kinesisk og irske aner.  Hun har holdt det gående som artist siden 2004 og har fire album bak seg. Denne låten er fra Eye to the telescope som kun ut i 2006.

3. Jeb Loy Nichols – Nothing and  No-One

Jeb Loy Nichols er amerikaner, men det var først da han flyttet til Europa, til Wales, at karrieren tok av. Jeg liker godt på låtvalget og stemmen hans, og denne låten er jo som klassisk å regne, en strålende og tankevekkende tekst til en like klassisk visemelodi.

4. Michael McDonald – All In Love is Fair

Mange er de som har Steely Dan som sitt absolutte favorittband, og mange liker også godt Doobie Brothers. Begge band har til felles at Michael McDonald har bidratt i større eller mindre grad. Nå er det ikke mye liv i noen av disse bandene, men Michael McDonald er blant tidligere medlemmer som fremdeles holder på. All in Love is Fair er en klassisk McDonald-låt som bringer frem minner fra en svunnen tid…

5. Beach House – Myth

Vi skal til Baltimore i Maryland (der min far for mange år siden jobbet ved det norske konsulatet). Der finner vi duoen Beach House, bestående av Alex Scally og  musicalkomponisten Michael Legrands niese Victoria. Låtene deres er mørke og symfoniske og vakre. Myth er et godt eksempel.

6. Seu Jorge – Véia

Seu Jorge er å regne som en av de store brasilanske sambaartister, både i hjemlandet og i resten av verden. Han kom med nytt album tidligere i år med strålende sommermusikk. Véia er hentet herfra, og liker du rytmene kan du like godt hente ned hele albumet.

7. Machine Birds – Save Yourself

Det er i Bergen og i miljøet rundt Grieg-akademiet det foregår for tiden, sier min syngende datter Karoline. Machine Birds er siste skudd på Bergensstammen som har gitt ut EP, med Marte Eberson og Maria Skranes som de to bidragsyterne. I 2011 var det bare Honningbarna som kom foran dem i Urørt-finalen.  Og vakkert er det.

8. Mount Washington – Lisboa

Vi holder oss i Norge og tar turen til en annen stor musikkby, Tromsø. Mount Washington er et av mange indieband som legges merke til i den engelskspråklige verden.  Faktisk oppdaget jeg dem gjennom en engelsk musikkblogg – her i Norge har jeg ikke hørt så mye til dem. Denne låten forteller vel hvorfor de har gjort det godt utenlands– dette er flott og rik popmusikk. Bandet kalte seg før for Gorgeous.

9. Manhattan Transfer – Gone Fishin’

Så er vi over på mitt absolutte favorittband, Manhattan Transfer. Jeg har sett dem in concert seks ganger, både i Norge og i USA. Nå som det er sommer er det på sin plass å spille Gone Fishin’. Men låten passer for så vidt når som helst: den er den perfekte meditasjon for meg, minner meg om at nå er det fint å komme litt nedpå. Skulle det være noen der ute som ikke kjenner mer enn Chanson D’Amour fra Manhattan Transfer – sett av en dag og begynn i ende. Her er stort sett bare gull og lite gråstein.

10. Mystery Jets – Radlands

Dette er et ekte garasjeband fra London som har gått alle gradene fra gutteband til dagens suksessband.  Da albumet Radlands kom tidligere i år tok bandet skrittet helt og holdent over i de etablertes rekker. Albumet har fått mange strålende kritikker, og det er også veldig bra – spesielt tittelsporet som du hører her.

11. Beth Gibbons – Romance

Så et spor fra Portisheads vokalist Beth Gibbons, fra hennes soloalbum som kom ut for 10 år siden. Jeg blir veldig fascinert av stemmen hennes, og denne låten er virkelig blitt en klassiker. Dessverre ble det ikke noe mer enn dette soloalbumet, i alle fall ikke foreløpig, så hvis du vil høre mer som ligner må du stupe ned i Portisheads store katalog.

12. Christiaan Webb – Westward Man

Jimmy Webb, en av de mest kjente popkomponister fra 60- og 70-tallet (Wichita Linemen, By the Time I Go to Phoenix, MacArthur Park osv.) har fått sønnen Christiaan til å følge i sine fotspor. Og han er tydelig inspirert av samme musikk som faren skriver, her er mye Beatles og Kinks og 60-tallslyd.

13. Elvis Costello & The Imposters – God Give Me Strength

Denne låten skrev Elvis Costello sammen med Burt Bacharach, et av de mest suksessrike og rare komponistpartnerne popmusikken har gitt oss. Deres fellesalbum regner jeg med som et av de beste album gjennom tidene. Her synger Elvis låten sammen med sin gamle backinggruppe, men uten Burt.  Den er fremdeles god.

14. Vusi Mahlasela – Say Africa

Mahlasela er en av de store sørafrikanske sangartistene, faktisk går han stort sett under navnet ”The Voice”, og det sier vel sitt. Han har vært sentral i apardheid-motstanden og er blant landets store kulturhelter. Tidligere i år kom han med et nytt album, til en stor grad rettet inn mot det internasjonale markedet. Say Africa er tittelsporet, og er en vakker kjærlighetssang til landet og kontinentet, som alle som har vært der nok vil kjenne seg igjen i.

 

15.Lonely Drifter Karen – Show Your Colours

Så til et ekte europeisk band, basert i Belgia, men med røtter både i Østerrike, Spania og Sverige. Tanja Frinta er vokalisten og den sentrale personen i bandet.  Musikken er søt og spennende, så liker du denne kan du trygt lytte til mer fra den kanten.

16. The Futureheads – The Old Dun Cow

Denne låten er hentet fra et av årets modigste album. The Futureheads er et godt etablert rockeband, men med Rant! tar de sjansen på å utgi et helt a capella album.  Selv om det fort blir litt for mye,  er det ingen tvil om at her er noen av de mest originale a capella-låter vi har hørt siden Bobby McFerrin herjet. The Old Dun Cow mistenker jeg er en gammel drikkevise.

17. Bonnie Raitt– Used to Rule the World

De gamle er stort sett eldst, og det gjelder også den ”gamle” bluesvokalisten Bonnie Raitt. Nå har hun kommet med et nytt album, et ekte perlekjede av gode låter.  Her er mange yngre vokalister mye å lære om å synge bakoverlent. Fantastisk – se om du kan sitte med beina i ro når du hører Used to Rule the World.

18. The Tallest Man on Earth – The Dreamer

Kristian Mattson fra Sverige, vokalist i Montezuma, har et soloprosjekt på si. Her har han funnet en særegen form, herlig pompøst og enkelt på en gang. I løpet av sommeren kommer et nytt album fra karen, og det jeg har hørt tyder på at det kommer mer gull fra ham. The Dreamer er hans mest spilte låt.

19. Comet Gain – Don’t Fall in Love if you Want to Die in Peace

Her er et band som ikke akkurat har vært uforanderlig; faktisk har 66 personer vært medlem av bandet siden det ble startet på 90-tallet. Denne låten er fra bandets album utgitt i 2008, men det er kommet to album etter dette. Musikken er like variert som de store utskiftningene indikerer. Men mye er veldig bra.

20. Hem – Identical Snowflakes

Søtere enn dette blir det ikke… Hem er et amerikansk band som flørter med musikalformen, med Americana, folk, country og ren popmusikk.  Det er stort sett vakkert og tilgjengelig.  Gruppen er en trio.

21. M. Ward – Crawl After You

Jeg har tidligere hatt med duoen She & Him på listene. Her kommer Him alene. Det er et spennende møte. Matthew Ward fra Portland, Oregon har vært med på karusellen i mange, mange år, både alene og med duoen sin. Hans nye soloalbum har fått strålende kritikker mange steder, og er vel verdt et utvidet besøk.

22. Emeli Sandé – Clown

Denne Aberdeen-jenta var med på listen for et par måneder siden. Her kommer enda en låt fra hennes fantastiske Our Version of Events, et av årets desidert beste album. At hun ikke har fått større berømmelse enn hun har (for noe oppmerksomhet har hun fått) er et mysterium.

23. Roberto Fonseca – 80’s Remix

Hvis foten har kommet noenlunde i ro etter Bonnie Raitts tidligere nummer, starter den fort opp igjen med cubanske Roberto Fonsecas piano.  Denne mannen kaller seg jazzartist, men han har mye annet i seg, noe vi hører i denne livlige låten.

24. Jackson Browne – Doctor My Eyes

På 80-tallet var Jackson Browne en stemme jeg hørte mye i USA, sammen med Linda Ronstadt og James Taylor. Som de to andre har Jackson Browne fortsatt å lage musikk, men jeg tar likevel med et av hans store numre fra tidlig karriere. I Doctor My Eyes viser han frem både sin varme, særegne stemme og sitt store komponisttalent.

25. Julia Holter – Maria

Nei, Julia Holter er ikke en ny norsk artist, men en Los Angeles-basert multi-instrumentalist og komponist. Om hun i det hele tatt har norske aner vet jeg ikke. Musikken er i alle fall vakker og variert.  Julia Holter har ikke hatt noe stor karriere, og livnærer seg som lærer ved siden av musikken. Men flink er hun, og Maria er en særegen og vakker låt.

26. Nerina Pallot – I Think

Engelske Nerina Pallot har heller ikke hatt en superstjernekarriere, men hun har laget og utgitt musikk siden 2003, og hadde en stor hit i  2006 med Everybody’s Gone to War. Jeg synes denne låten, I Think, er betydelig bedre, men den ligger ikke på andre lister enn denne. Slik er verden.

27. Richard Hawley – Seek It

Hawley er en mann med betydelig mer suksess enn de to foregående artistene. Han har vært med på listene før, og er en av mine favoritter når blodtrykket skal ned. Hans siste album som kom i vår har fått veldig bra tilbakemelding, men jeg er nok mer glad i hans to tidligere album. Seek It er fra det siste, men er det eneste sporet som egentlig hører hjemme på de tidligere.

28. Fun. – Some Nights

Er du glad i Queen kan nok Fun. være et interessant bekjentskap. De er like store og pompøse og morsomme i utrykket, og som dere hører her sparer de ikke på konfekten. De har ikke Queens rolige side, men når det er sommer og fest kan det være et klokt valg å presentere en porsjon Fun.

29. Paloma Faith – New York

Fra livlige til Fun. tar vi turen til like livlige Paloma Faith, sanger og skuespiller fra England. Hun er en populær live act i hovedstaden . Hennes siste album som kom for noen måneder siden har gitt henne mer oppmerksomhet enn tidligere også som plateartist. Hør gjerne på flere låter fra Paloma, her er mye bra.  New York er en flott låt med en tradisjonell historie i teksten.

30.  En kväll i juni – Marmeladorkestern

Månedens månedslåt er svensk, og mange vil nok kjenne den igjen som en av Lasse Berghagens store slagere. Men siden vi er så godt i gang med a capella låter kommer en instrumentfri versjon av denne klassiske svenske sommerlåten.  Marmeladorkestern er Sveriges beste partyband i følge dem selv. Det er fullt mulig, men de kan også synge a capella, og dermed får de avslutte junilisten. God sommer!!

 

To rogalendinger pluss musikk fra Østerrike, Mexico, Skottland, Sverige, Danmark, USA, Wales, England og Spania – og gamle helter som Alan Price og Gilbert O’Sullivan er blant høydepunktene i vårens vakreste eventyr – May Songs. Her finner du mange låter du aldri har hørt før, men som du vil elske (tipper jeg), og mange du har hørt før, men aldri på denne måten.  Jeg håper også mailisten faller i smak; to av låtene kommer som en direkte følge av tips fra aktive listelyttere.

Denne listen tøyer nok smaksgrensene for noen av dere – vi er innom både elektronika, hip-hop light, world og klassisk avant garde light i tillegg til masse herlig melodisk pop og rock, men gi de 31 låtene en sjanse…. De er valgt med omhu og kjærlighet.

 Som vanlig finner du låtene som liste på Spotify. Linken finner du her May Songs eller her May Songs, alt ettersom hvilken vei du velger inn til Spotify.

 

1. Hellsongs – I Just Want You

Vi starter mai i Sverige, med bandet Hellsongs og Göteborg sympfoniorkester i en live-fremføring av I Just Want You, skrevet av Ozzie Osborne. En av de fleste undervurdert låt og en undervurdert tekst. Hellsongs er en trio som først og fremst fremfører rock’n’roll-klassikere på sin ofte nedtonede måte. De har vært i gang siden 2004, men byttet blant annet vokalist for noen år siden. My Engström Renman synger denne låten.

2. Amy Macdonald – Rock Bottom

Den skotske artisten Amy Macdonald slo an over store deler av verden for noen år siden med sin opprocka folkemusikk. En ny plate kommer fra henne neste måned, men vi gleder oss over en av hennes tidligere låter, Rock Bottom, mens vi venter.

3. Tom Baxter – Better

Du kan ha hørt denne i en annen versjon med Boyzone, men her er originalen, fremført av den engelske sangeren Tom Baxter, en musiker som har hatt større suksess som live-artist enn som plateartist. Better kom i 2007, hans hittil siste album kom i 2008, så det spørs om det er stille før stormen – eller over. Uansett er dette en glitrende poplåt.

4. Randi Tytingvåg – Impatience

Jeg har jo sviktet hjembyen min, Stavanger, i  disse listene, men her begynner jeg å rette dette litt opp: Randi Tytingvåg har faktisk holdt på i 10 år, men har først det siste året blitt bredt lagt merke til. Hun beveger seg i området mellom jazz og pop, og har blant annet samarbeidet med en annen Stavangerdame. Hanne Sørvaag. Impatience er hentet fra Randis flotte 2012-album Grounding.

5. Geoff Moore & The Distance – God Bless The Broken Road

Denne country-slageren har blitt fremført av mange artister, gjerne uten ”God” som første ord i tittelen. Jeg har valgt ut gospelsangeren Geoff Moore (som har valgt å beholde ”God” i tittelen – da passer den vel bedre inn i repertoaret til en gospelsanger). Det er uansett en flott, flott låt, om enn tradisjonell, og Moore yter den stor rettferdighet.

6. Company of Thieves – In Passing

Denne trioen kommer fra Chicago, og har foreløpig sluppet to album, der In Passing er hentet fra det første. De har fremført både eget material og sanger fra Fiona Apples katalog (som jeg har hatt med i tidligere lister).

7. The Reads – Galaxy Egg

Så til et Wenglish band (med medlemmer både fra England og Wales). The Reads har ikke hatt noe stort gjennombrudd ennå, men de som liker Elbow og musikkvalget til denne listen, vil nok også ha glede av Galaxy Egg, som bandet nå har sluppet som singel, klassisk og vakker pop.

8. Alan Price – Poor People

Alan Price rager høyt på min liste over store popartister. Han står bak House of the Rising Sun, som gjerne er den første sangen man lærer på gitar (ja, det er en folketone, men han sang den først som poplåt, i Animals).  Poor People er fra filmen O’ Lucky Man, en fantastisk film som ikke blir dårligere av Alan Prices musikk. Jeg har intervjuet Alan Price da jeg var en ung mann, hjemme hos ham, et høydepunkt. De som ikke har oppdaget Price har sjansen nå.

9. Ximena Sariana – No Vuelvo Mas

Her kommer den første meksikanske artisten på mine lister, Ximena Sariana. Hun har hatt en stor karriere i hjemlandet, men satser nå også utenfor Mexico og ønsker å synge på engelsk også.  Denne låten er i det minste på spansk, så får vi se om hennes særpreg overlever en internasjonal satsing.

10. Gilbert O’Sullivan – Missing You Already

I år kommer endelig digitalversjonen av Gilbert O’Sullivans første to brilliante album fra 70-tallet, men han skriver fremdeles stor popmusikk, selv om den internasjonale karrieren ikke har vært den samme siden nettopp 70-tallet.  Mange snakker foraktelig om O’Sullivan, men jeg er ikke blant dem. Jeg anser ham som en av de største popkunstnerne, totalt undervurdert av popfiffen. Missing You Already har varmen, de velformulerte tekstene, den klassiske melodien som gjør ham stor fremdeles.

11. Laura Marling – Crawled Out of the Sea

Listens korteste låt, som en liten taster fra en stor artist, Laura Marling. Hun er blant artister som har vokst frem fra MySpace – allerede som 16-åring – og er nå en etablert artist som selger til et stort publikum, og som drar folk til konserter. Liker du dette, hør på hele hennes album fra 2008, Alas I Cannot Swim, som fremdeles er hennes beste.

12. LidoLido – Hey Girl

Noen artister har stor selvtillit og starter tidlig, som Laura Marling. Her er en til, LidoLido fra Tysvær, som overrasket TV-seerne da han avsluttet årets Spelemannsprisutdeling med en forrykende live-opptreden. Dette er ikke min favorittmusikk – er så reaksjonær at jeg synes at musikk skal spilles eller synges, ikke deklameres – men det er ikke til å komme forbi at LidoLido har mye å by på allerede, og sikkert inn i fremtiden.

13. Adam Green – Friends of Mine

Blant de mange artister som har gjort det nesten , her er Adam Green, en amerikansk sanger som fremfører inderlige viser. Han har hatt ganske stor suksess i enkelte land, blant annet i Tyskland. Jeg synes han har mye fint å by på, selv om det til tider er vel snilt.

14. Regina Spektor – Dance Anthem of the 80’s

En artist med betydelig større suksess er Regina Spektor. Hun har en særegen stil og stemme, og denne låten har også et visst innslag av Øst-Europa, som vi kanskje kan spore tilbake til hennes russiske opphav – hun kom til USA som 9-åring.

15. Crybaby – A Misery of Love

Veldig lite informasjon er tilgjengelig om dette nye bandet, annet enn at sangeren heter Danny Coughlan og at plateselskapet heter Helium. Samlingen som A Misery of Love har imidlertid fått velfortjent strålende kritikk i Guardian. For alle som har en forkjærlighet for Richard Hawley og Roy Orbinson er det lyse tider i vente. Det finnes nesten ikke et eneste dårlig spor på denne første samlingen. Og husk – det var her du hørte om dem først!

16. Marie Key – Er du OK?

Så til Danmark, et land det skjer mye på musikkfronten for tiden. Danskene spydde tidligere ut en rekke halvtyske, glatte poplåter, men nå kommer det en rekke artister og band som holder høy internasjonal klasse. De fleste synger på engelsk, men Marie Key Band har valgt å synge på dansk. Visene er små velskrevne historier, og Maries stemme smyger seg inn i hjertet. Er du OK? kommer fra deres siste album som kom i fjor.  Takk til Benedikte Wallace for tips.

17. Randy Newman – Marie

Det er ikke langt fra Marie Key til Randy Newmans vakre ballade, Marie, i mine ører en av de sterkeste kjærlighetsballader noen sinne komponert. Randy Newman er ingen stor sanger, men hans særegne, såre stil gir denne sangen ekstra dybde. Opptaket er fra hans Live-album, innspilt i London for to år siden.

18. Susan Tedeschi & Robben Ford – One Man’s Ceiling is Another Man’s Floor

På tiden med litt blues, med den unge bluessangeren Susan Tedeschi og den mer aldrende Robben Ford. Dette er en spesiell blueslåt; mange vil kjenne igjen låten fra Paul Simons tidlige solokarriere. Paul Simon fremfører den mye streitere enn Susan og Robben, men vi som elsker Paul Simon har ikke vondt av å høre mesterverkene hans bli fremført av andre – og på en annen måte.  Her svinger det!

19. Kashmir – Graceland

Tilbake til Danmark og enda et band som underbygger den nye bølgen dansk, internasjonal musikk, i alle fall for oss nordmenn. Nå har Kashmir holdt på en god del år, og har bygget seg opp et stort publikum i og utenfor Danmark, så for danskene er det på ingen måte nye.  De har spilt med både David Bowie og Lou Reed, og gir ut plater på løpende bånd. Graceland er fra starten på karrieren deres, innspilt i 1999.

20. Ronald Isley – No More

Ronald Isley, vokalist i familiegruppen The Isley Brothers, ble nylig presentert av Word Magazine som en av de største popstemmene gjennom tidene. Denne låten er fra hans soloplate som kom for to år siden, og slår vel fast at mannen kan synge. Jeg har aldri vært noen stor fan av Isley Brothers, men kan sette stor pris på denne flotte sololåten til Ronald.

21. James Blake – A Case of You

Blake er en ung sanger og komponist fra London, som virkelig har blitt merke til de siste to årene. Han ble nylig nominert til den prestisjefylte Mercuryprisen, og er en artist som både fremfører tradisjonell pop, viser og mer moderne elektronisk dansemusikk, såkalt Dubstep. . A Case of You er skrevet av Joni Mitchell, hennes kanskje beste ballade. Jeg synes James Blake har laget en versjon det står respekt av.

22. Ana Silvera – The Harbour Song

Fra en bredspektret artist til en annen. Ana Silvera, fra England men med syriske og irske aner,  er vel først og fremst operasangerinne. Likevel har hun beveget seg inn i poplandskapet, men har tatt med seg mye spennende fra scenemusikken.

23. Rufus Wainwright – Out of the Game

Vi holder oss til bredspektrede artister og lytter til en av de aller beste i mine ører. Rufus kommer fra en familie av stjerner, både søsken og foreldre, men han er vel kanskje den som har hatt størst suksess. Nå har han holdt på med opera og Judy Garland-konserter noen år, så det var på tide han begynte å slippe vanlige låter igjen. Out of the Game er en strålende ny single fra et like strålende album. Er du god, så er du god.

24. Lhasa de Sela – La Celestina

Månedens worldlåt kommer her, fra den spennende kanadiske sangeren Lhasa de Sela, med både meksikanske og amerikanske aner. Vi beveger oss nå i indiansk og søramerikansk musikk, vanskelig å si hvor denne musikken egentlig hører hjemme. Det er kanskje derfor den er så spennende. Takk til Unni Ødegård for tips.

25. Waldeck – Why Did We Fire the Gun?

Kurt Waldeck er en elektronikamusiker fra Wien, Østerrike, som har holdt på siden tidlig 19-tall. Jeg synes musikken hans er kjempespennende, full av overraskelser og med en slapp, herlig rytme i bunn. Denne låten er kanskje hans aller beste.

26. Tore Johansen og Marit Sandvik – Nordaførr Vårvisa

Jeg har aldri vært noen stor fan av Ja, vi elsker, og skulle vi noen gang vurdere å få oss en ny nasjonalsang som står til oss, må Halvdan Sivertsens Nordaførr Vårvisa definitivt komme på listen over kandidater. Denne utgaven med jazztrompetisten Tore Johansen og jazzsangerinnen fra Harstad, Marit Sandvik, er den vakreste utgaven jeg har hørt.

Den er som skrevet for en mailiste.

27. Team Me – Show Me

Det er ikke bare danskene som klarer å skape internasjonal popmusikk. Team Me vant Spelemannsprisen for beste popgruppe i år, velfortjent når vi hører denne fengende låten. Bandet er fra Elverum.

28. Crystal Fighters – At Home

Dette spanske bandet spiller hva noen anmeldere har kalt Folktronica – hør på denne flotte, fengende låten så er det lett å skjønne hva de mener. Crystal Fighters henter inspirasjon blant annet fra baskermusikk og er et av de få band fra Spania som har klart å slå an utenfor landets grenser.

29. Luke Haines – Love Letter to London

Denne låten høres så søt og tilforlatelig ut, men sangeren er en av britisk pops verste Infants Terrible. Han har feilaktig varslet sin egen død, angrepet kolleger og manet til popstreik i en uke. Men musikken vitner om et mykt hjerte, og Love Letter to London kan vi jo høre på som en kjærlighetssang til verdens herligste by.

30. Henryk Gorecki & Dawn Upshaw – Symphony No 3. – Lento e Largo Tranquillisimo

Jeg tøyer kanskje grensene en smule for disse listene, men hvis vi skal ha med et nytt klassisk stykke noen gang, må det jo være Goreckis sensasjonelle tredje symfoni. Polske Gorecki er en avant garde-komponist og har ikke solgt særlig mye musikk før, men da den engelske radiokanalen Classic FM begynte å spille denne satsen, ble den populær over natten – faktisk skal den ha solgt over 1 million plater i ukene etter at den ble gjort kjent. Dawn Upshaw synger bare så utrolig vakkert, og det er umulig for meg å være uberørt av å høre denne mørke og sorgfulle satsen. Håper du er enig.

31. Michael Bublé – End of May

Og på slutten av mailisten kommer End of May som seg hør og bør. Michael Bublé har fått være med før, så denne kanadiske smørsangeren bør være kjent for alle.

Velkommen til april!

Gamle travere som Tom Jones, Ry Cooder, Sinead O’Connor, Tommy Steele og Angelique Kidjo er med på den ferskeste av ferske lister, men det er også mer ukjente spennende indie-artister og -band fra hele verden – et ekstra stort knippe fra New York, men også fra Sverige, Wales, Uganda, Skottland, Aserbajdsjan, Frankrike og ikke minst Norge.

Listen finner du som vanlig på Spotify, her er linken: April Songs eller her: April Songs.

Jeg håper listen faller i smak, takk for alle innspill på tidligere lister og for tips om nye låter. Tilbakemeldingene tyder på at flere og flere har gjort det til en vane å gjøre den siste dagen i måneden – eller den første dagen alt ettersom – til dagen der man introduserer seg selv til ny og deilig musikk. Mange har kommentert at det er så godt med musikk som vokser, som man kanskje må høre et par ganger før de sitter i øret. Det gleder meg spesielt å høre. Jeg bruker lang tid på å velge låter til hver liste, nettopp for å luke ut de låtene som ikke overlever gjentatt lytting.

1. Eleanor Friedberger – Inn of the Seventh Ray

Vi åpner aprillisten med en tøff låt fra amerikanske Eleanor Friedberger. Hun har ikke gitt ut mer enn ett album alene, men har spilt sammen med sin bror i gruppen The Fiery Furnaces i flere år.

2. Kate Havnevik – Tears in Rain

Kate er fra Oslo, men har hatt betydelig mer suksess utenlands enn i Norge. Sangene hennes har vært med i Grey’s Anatomy, hun har sunget sammen med Britney Spears og Røyksopp, og har fått strålende kritikker utenlands for sine to album.  Jeg synes Tears in Rain er imponerende, både tekst og musikk, men lytt til hele albumet hennes, ikke mange svake låter der.

3. Christian McBride og Angelique Kidjo – Afirika

Det er ikke mange bassister som får sin egen plate, men unge Christian McBride har allerede blitt en basslegende, og på albumet Conversations får han spille med en rekke spennende artister. Angelique Kidjo var med på Nobelkonserten og fikk hele salen til å synge med på denne låten.

4. Cardinal – Northern Soul

Denne duoen bestående av en amerikaner og en australier, var fra hverandre i nesten to tiår før de bestemte seg for å prøve seg på nytt. Albumet Hymns er resultatet, og selv om ikke alle låtene er like gode, liker jeg godt denne.

5. Jodie Marie – Shadows of Rain

Denne tenåringen fra Wales har fått veldig mye oppmerksomhet de siste månedene, og er blitt sammenlignet med Adele, Rumer og andre unge storheter. Albumet hennes er helt strålende, ja så full av fulltreffere at det har vært vanskelig å velge en låt til listen. Liker du denne, hør på resten av det denne unge damen har å by på.

6. Tommy Steele – I Put the Lightie On

Så gjør vi et STORT tidshopp, til min barndom på 60-tallet. En av singlene jeg hadde arvet etter mine eldre brødre var denne. Forleden dukket notene opp i en opprydding, og da måtte jeg gå tilbake for å finne denne morsomme og swingete sangen, sunget av en av 60-tallets store stjerner.  Karrieren hans visnet litt etter storhetstiden sammenlignet med Cliff og Elvis, men fremdeles er det mange som husker ham.

7. Lucas Renney – As the Night Gently Falls

Dette er andre spor fra Lucas Renney på listene mine.  Den tidligere engelske språklæreren kommer med enda en god historie satt til musikk.

8. Sara Bareilles – Unchartered

Det er også andre gang for Sara Bareilles på listene. Hun er en ekte amerikansk popkunstner, og liker du lyden av denne låten er det bare å kaste seg over hele repertoaret hennes, for der er det mye av det samme.

9. The Wild Swans – Bringing Home the Ashes

Dette er en ny låt, men bandet har faktisk holdt på siden 1980, selv om det har gått i rykk og napp siden da.  Bandet er fra Liverpool, og Beatles-påvirkningen er vanskelig å skjule, selv om det nok er mer Smiths i bunnen her.

10. The Knife – Marble House

Jeg begynte disse listene med svært få svenske bidrag, men etter hvert har flere og flere bidrag sneket seg inn, alle vel fortjent. The Knife er fra Gøteborg og har holdt på siden 1999. Duoen består av søskenparet Karin og Olof Dreijer, to musikere som ikke liker rampelyset og holder seg borte fra alle offentlige tilstelninger.

11. Marina and the Diamonds – I am Not a Robot

Dette er faktisk en soloartist som broker et bandnavn som artistnavn. Som Jodie Marie er hun fra Wales, og jeg hørte henne for første gang på Skavlan i fjor. Låten ble en stor slager over hele verden, men den blir ikke dårligere for det.

12. Ry Cooder – Crazy ‘Bout an Automobile

En av verdens beste gitarister har også tidvis vist at han kan by på varme og humor. Dette er en ganske gammel låt, men jeg synes det er verdt å høre på fremdeles, også fordi Ry Cooders gitarspill er glitrende også her.

13. Koop – I See a Different You

Vi fortsetter med svenske bidrag, og med artister som har vært med før. Koop beveger seg i den uhippe sjangeren Caribbean Jazz, men jeg er nok ikke alene om å like både melodier og rytmer.

14. Pomplamoose – If You Think You Need Some Lovin’

Pomplamoose er en duo som i starten kun slapp låtene sine på Youtube, men som etter hvert har utvidet til både Spotify og iTunes. Alle videoene deres ble innspilt i leiligheten deres, men nå har de holdt noen konserter, noe som har sørget for enda større popularitet.  De har også vært representert på listene mine før.

15. Emeli Sandé og Naughty Boy – Daddy

Som med Jodie Marie har Emeli Sandé fått langt over gjennomsnittet fokus de siste ukene. Hun er skotsk-zambisk og ble først kjent som komponist for mange andre artister. Albumet Our Version of Events er et av årets beste i mine ører, så liker du denne, hør på resten.

16. Elizabeth & The Catapult – Race You

Enda en artist som har et artistnavn som gir inntrykk av det dreier som et band. Men det er nok bare Elizabeth Ziman fra Brooklyn, New York. Elizabeth har sunget mye jazz, men har nå etablert seg som en indie-artist.

17. The Phenomenal Handclap Band – 15 to 20

Enda en artist fra New York, denne gang et helt band. Jeg synes denne låten er morsom og leken, selv om teksten neppe blir gitt ut som poesi. Gruppen har utrolig nok vært på turne med Bryan Ferry, men ikke alt de spiller er like dansbart.

18. April Smith and the Great Picture Show – What’ll I Do

Vi holder oss I New York, faktisk også i Brooklyn. April Smith og hennes fire musikere spiller musikk som er blitt kalt spaghetti burlesque, men denne vakre låten er vel ikke blant dem som passer dette stempelet best.

19. Gledhill – Ressurect Me

Det er ikke mye informasjon tilgjengelig om denne Indie-gruppen fra Sheffield. Jeg kunne være fristet til å tro at Robbie Williams har Gledhill som sitt alter ego, for musikken minner veldig om hans – på det beste faktisk.

20. Carlene Carter – Unbreakable Heart

Jeg husker godt da jeg hørte denne hjerteskjærende vakre låten første gang: det var på radioen en tidlig morgen klokken halv syv. Jeg brukte store deler av dagen til å finne ut at det var Carlene Carter som sto bak (dette var før Shazam).  At hun er datter av June Carter og stedatter til Johnny Cash kan vel forklare noe av suksessen hennes, men selv om mange av låtene hennes er for country for meg, er det mye mer av dette kaliberet i katalogen hennes.

21. The Shins – Simple Song

Så skal vi til New Mexico. Der finner vi The Shins som har gitt ut fire album siden 2001, uten den helt store suksessen internasjonalt.  Denne låten ble sluppet som single tidligere i år, og klatret til nr 18 på alternativlisten til Billboard. Jeg synes den fortjener bedre.

22. Tom Jones and Jools Holland – 200 lbs of Heavenly Joy

Endelig en låt som fremhever tiltrekningskraften til de som veier 200 pund! Tom Jones, kanskje en av de beste mannsstemmene på kloden synger sammen med kanskje et av de rytmisk sterkeste bandene i verden, Jools Hollands fantastiske storband.

23. Kathleen Edwards – Buffalo

Kanadiske Kathleen Edwards har hatt stor suksess både i hjemlandet og i USA. Buffalo er hentet fra platen Asking for Flowers, men hun har gitt ut et flott album tidligere i år som også er verdt å lytte til. Kathleen Edwards forteller historier i sangene sine, så lytt også til ordene.

24. Michael Kiwanuka – Rest

Kiwanuka har fått stående applaus fra publikum allerede – og masse oppmerksomhet – faktisk så mye at enkelte kritikere har kritisert ham for å være overeksponert. Også Michael Kiwanuka har vært på besøk hos Skavlan. Han er fra England, med ugandiske foreldre – og ja, du har hørt en låt av ham før på disse listene, og ja, han minner skremmende om Van Morrison.

25. Jeanne Cherhal – Voila

Som dere raskt hører er denne damen fransk, og etter hvert er hun blitt en stor stjerne i hjemlandet. Hun har gitt ut plater siden 2002, og har også prøvd seg som skuespiller. Dette er en farlig låt å spille mye, den limer seg fast i hodet, og det må mange andre låter til for å få fjernet den. Men fin er den!

26. The Magnetic Fields –Andrew in Drag

The only girl I ever loved is Andrew in drag. Jeg har stor sans for at noen tilfører litt humor til popmusikken. Stephen Merritt og gruppen hans Magnetic Fields, er blant dem som har fått til det. Låtene er fulle av ordspill og morsomheter. Gruppen har holdt på siden 1990-tallet, og hadde en stor hit i 1999 med 100 000 Fireflies.

27. Eli/Nikki – Running Scared

Det går mot Eurovision Song Contest 2012, og som en ekstra service kommer fjorårets vinner, som jeg er sikker på at de aller fleste har glemt for lengst. De to sangerne har ikke gjort stor siden den gang, men de skal nok få lyse på scenen i Aserbajdsjan i mai – sannsynligvis for siste gang. Kanskje blir det en bedre vinner i 2012, selv om Running Scared er helt akseptabel pop.

28. The Miserable Rich – Ringing the Changes

Vi har hatt The Mummers som er noes å sjelden som et janitsjarpopband. Nå kommer kammermusikkpopband The Miserable Rich – og begge band kommer fra Brighton i England. Her eksperimenteres det tydeligvis med musikk for tiden, og godt er det, for dette er flott musikk.

29. Sinead O’Connor – How About I Be Me?

Hun er tilbake, like kortklippet som før og sikkert med like annerledes meninger, men Sinead O’Connor er alltid interessant som menneske og som artist. Singelen How About I Be Me? er i god reggaestil, men jeg regner med at albumet som kommer vil bevege seg over mange andre sjangere også.

30. Anne Grete Preus – Blå april

Jeg må innrømme at jeg ikke alltid har vært like glad i Anne Grete Preus’ musikk, men etter TV2-serien Hver gang vi møtes har jeg nok fått et mer nyansert syn på både henne og musikken hennes. Denne vakre låten er kanskje noe av det beste hun har fremført, og da passer den jo godt til å være månedens tittelmelodi, og avslutte enda en månedsliste.

Ny måned – og denne gang brytes alle regler- For her kommer kjente og ukjente låter om hverandre, en rekke coverlåter, en rekke eldre låter – men det er midt på vinteren og vi trenger å bryte noen regler og kose oss med god musikk.

Fra og med mars publiserer jeg ikke listen på iTunes lenger – tilbakemeldingene tyder på at de aller, aller fleste hørte på listene på Spotify, så da sparer jeg penger og tid. Det håper jeg alle tilgir.

Kos dere!

OG HER LIGGER LÅTENE OG VENTER PÅ DEG: March Songs eller March Songs

Choir of Young Believers – Hollow Talk

Denne måneden starter vi med tittelmelodien til en TV-serie som har gledet oss i åtte uker, Broen.  Låten er fra dette danske bandets debutalbum fra 2007. Bandet er bygd rundt gitaristen Jannis Noya Makrigiannis, og har nytt stor suksess i Danmark.

Bertine Zetlitz – Telefon

Vi holder oss til TV og går til en coverlåt fra TV2-serien ”hver gang vi møtes”, en av de beste seriene kanalen har sendt de siste årene. Bertines utgave av Jan Eggums mesterverk er nesten å regne som et mesterverk i seg selv. Hun har snudd denne hjerteskjærende historien i tredje person til en enda mer hjerteskjærende historie i første person. Kanskje skal vi få mer norsk fra Bertine i fremtiden. Hun er en av de mest hele artister vi har.

The Loose Salute – It’s a Beautiful Thing

The Loose Salute er engelske, men fikk fart i karrieren på grunn av interesse fra et plateselskap i Chacago.  Gruppen har gitt ut to gode album.

2raumwohnung  – Melankolisch Schön

Månedlistenes første tyske innslag – og da en ekte latinamerikansk seiglåt. Duoen konsentrerer seg ellers om dansemusikk av en annen type, noe som har gitt dem suksess langt utenfor Tyskland.  Gruppen ble til som følge av innspilling av en jingle for en sigarettreklame.

Clock Opera – Belongings

Dette er et enmannsband, og mannen heter Guy Connelly. Jeg synes denne ”gruppen” er noe av det mest originale jeg har hørt på lenge, med et bredt og flott lydbilde som vokser på deg for hver lytting.  Foreløpig er det kun kommet to EPer, men mer er på vei.

Jools Holland feat. Louise Marshall – I Went By

Later with Jools Holland er en konsertserie som har gått på britisk TV i en årrekke, der Jools inviterer alt som kan krype og gå til å spille. Jeg vil påstå dette er verdens beste musikkprogram på TV, og noe av grunnen er nettopp Jools Holland, den eminente pianisten som binder det hele sammen. Sammen med sitt storband har han også utgitt en rekke samlinger, med mange gjesteartister, og I Went By er fra en av disse. Louise Marshall er en relativt ny artist som Jools Holland har funnet, men for en stemmeprakt.

Lana del Rey – Video Games

Sjansen er stor for at du har hørt denne låten på radioen allerede. Denne amerikanske sangerinnen vinner nykommerpriser overalt for tiden, og hennes første album topper lister over hele verden. Hun er blitt sammenlignet med Nancy Sinatra, ikke uten grunn, og beveger seg i pop-jazzsfæren. Og der er det godt å være også for oss som hører på.

Karen Souza – Have You Ever Seen the Rain

Fra en popjazzsangerinne til en annen. Karen Souza har en annen stil og en mer rampete stemme enn Lana del Rey, men sjangermessig er de ikke så ulike. Karen Souza har spesialisert seg på å jazze opp gamle pop- og rockelåter, og dette er en av dem: Creedence Clearwater Revivals gamle stolthet Have You Ever Seen the Rain.

Bobby Bare – Detroit City

Så et totalt avbrekk fra stilen i disse listene – men jeg fikk sånn lyst til å ta med Bobby Bares gamle genistrek, Detroit City, etter å ha hørt ham delta i Melodi Grand Prix. Countrysjangeren byr på mye jeg ikke liker, men innimellom dukker det opp klassisk musikk også her. Detroit City byr på en god historie, og er en over gjennomsnittet komplisert countrylåt, som setter seg som lim i hodet.  Og glitrende fremført av Bobby Bare.

While You Slept – Throw the Dog a Bone

Nepotismesporet kommer her. While You Slept slapp en ny single i februar, med min datter Benedikte Wallace og Jakob Jones som solister. Her leker de med jodling, til og med, og jeg synes de har skrevet og fremført en fengende og morsom låt. Throw the Dog a Bone er nå inn på spillelisten til P3, så kanskje det blir noen kroner i TONO-penger på det hardt arbeidende bandet.

Nilsson – The Moonbeam Song

Igjen et brudd med stilen i disse listene… Harry Nilsson døde i 1994, og The Moonbeam Song må vi helt tilbake til 70-tallet for å finne.  Det er en av hans vakreste ballader, og det sier ikke så lite, for selv om han var en forfylla galning som holdt på å ta knekken både på seg selv og John Lennon med drikkeorgiene sine, hadde han et stort romantisk bankende hjerte inni der et sted. Kanskje er han en av de mest undervurderte popartistene på 70- og 80-tallet. Derfor tar jeg ham med.

Come Shine – Somewhere over the Rainbow

Og nå som vi allerede er helt glidd ut, kan vi like godt fortsette:  Denne låten ble første gang innspilt i 1938-39, til filmen Trollmannen fra Oz. Men det tok mange tiår før det kom to utgaver som slo ut originalen. Eva Cassidys versjon er nå så mye brukt at mange yngre sangere ikke vet at hennes fraseringer avviker stort fra originalen til Judy Garland. Jeg tar med den norske jazzgruppen Come Shines versjon også, for den er vel så original i mine ører.

The Last Hurrah! – The Great Gig in the Sky

Bergensgruppen Last Hurrah! ble invitert med på bladet Mojos hyllest til Pink Floyds Dark Side of the Moon – og nå er deres utgave av en av de beste låtene på originalalbumet endelig sluppet på Spotify.  Jeg venter fremdeles på Last Hurrah!s første ordentlige album; forhåpentligvis kommer det i år. I mellomtiden kan du lytte til denne, og til en merkelig EP de ga ut i fjor, merkelig men fin.

 

Elin Gaustad – Confessional Song

Jenta som aldri vant X-Factor fikk til slutt ut singelen Confessional Song, og selv om denne har blitt spilt i bøtter og spann det siste året tar jeg den med, for det er et godt stykke håndverk både som komposisjon og som fremført av Gaustad. Albumet som kom i 2010 var litt kjedelig, men kanskje kommer det bedre tider senere i år?

Luke Haines – Gorgeous George

En ekte engelsk rampegutt, Luke Haines har overlevd både 80- 90- og 2000-tallet uten egentlig å ha store suksesser å vise til. Han har vært i konstant opposisjon til platebransjen, og har tekster som oser av ironi og sarkasme.

Mary Black – The Night Is On Our Side

Irske Mary Black var en av familiens store favoritter på 90-tallet, og vi fikk oppleve henne på Sentrum Scene for noen år siden. Norge har ikke akkurat vært det største markedet for henne, så det kan hende mange ikke har hatt gleden av å høre på katalogen hennes. Da er det bare å sette i gang. Denne låten er fra hennes siste samling, en heller svak samling, spør du meg, men The Night Is On Our Side er blant de beste sporene.

Yann Tiersen – La Dispute

Yann Tiersen er en etterspurt komponist av filmmusikk. Dette stykket kommer fra Amelie fra Montmatre og er et av de vakreste små perler derfra.

The Little Willies – Love Me

Med Bobby Bare var country-barrieren brutt for denne listen, så her kommer en til, en gammel Elvis-låt fremført av gruppa The Little Willies. Og hvis du synes du kjenner igjen vokalisten, er det riktig at det er ingen ringere enn Norah Jones. Jones har hatt en rekke spennende sideprosjekter, og The Little Willies er et av dem.

Soluna Samay – My Own Medicine

Danmark har valgt en frisk jente som skriver mye av sitt eget material til å representere seg i Eurovision Song Contest i år. Låten Should Have Known Better er også frisk og moderne, men Soluna har laget mer bra låter – og My Own Medicine er vel strengt tatt bedre enn det danske vinnerbidraget.

Hot Club de Norvege – Karius og Baktus

Så nesten litt nepotisme igjen – Hot Club de Norvege ledes av min kjære kollega Barbara Jahns ektemann John Larsen, men de hadde nok kommet inn på listen min uten Barbaras hjelp, for makan til musikalitet som disse guttene presenterer oss med skal man lete lenge etter, både i og utenfor Norge. Spesielt morsomt er det at de har Djangofisert Torbjørn Egners gamle klassiker Karius og Baktus.

Sophie Zelmani – Going Home

Zelmanis første album gikk til topps over hele Europa på 90-tallet, Siden har hun rullet ut det ene albumet etter det andre, og er blitt fremstilt som Europas svar på Jewel. Jeg synes Going Home er en av de beste låtene hun har skrevet, men hør gjerne på andre låter dra den store katalogen hennes.

Rufus Wainwright – Cigarettes and Chocolate Milk

Rufus har blitt et ekte homseikon, men også vi som har kommet ut av skapet som hetero kan like denne melodiøse kunstneren. Noen ganger blir det vel mye flair, men de fleste albumene hans er på grensen til det geniale.

Milagres – Halfway

Så til Brooklyn-bandet Milagres, som høres ut som et 90-tallband fra England – men et GODT 90-tallsband fra England.  Morsom, halvpsykedelisk musikk byr de på, med Casiolignende instrumenter og flotte harmonier.

The Killers – Human

Siden jeg nå har brutt ethvert prinsipp for denne listen, kan jeg like godt ta med min Killers-favoritt, Human. Det kunne jo hende noen der ute ikke har hørt den, eller kun har hørt den radbrukket av en eller annen The Voice-artist.

Chris Rea – Gone Fishing

Jeg har jo gitt ut bok denne måneden, Opp igjen! Om å reise seg etter en smell. Denne fantastiske låten av Chris Rea kan godt representere veien tilbake når man har jobbet langt mer enn man burde. Følg Chris’ råd og det skal gå deg godt i livet.

Girls – Broken Dreams Club

Dette er andre låten fra gruppen med det misvisende navnet Girls (kun menn) på mine lister. Broken Dreams Club er tittelsporet på EPen deres som kom i 2010, før de slo gjennom for fullt.

Diagrams – Tall Buildings

Et nytt britisk band på vei til berømmelse – kanskje. Foreløpig har de sluppet en EP, men med mange gode, litt retroaktige sanger på. De fenger meg.

Neil Cowley Trio – Lament

Jeg synes dette instrumentalstykket er veldig vakkert og spennende.  Neil Cowley ble kjent gjennom tidlig nevnte program Later with Jools Holland, men med denne samlingen som Lament er hentet fra, har nok gruppen slått gjennom blant dem som liker musikk i grenselandet mellom rock og jazz, med et hint av klassisk. Jeg er blant dem

Richard Hawley – Open up Your Door

Jeg har spilt Richard Hawley før, en fantastisk gitarist og sanger som har nytt stor suksess i England de siste årene, også sammen med Elbow. Liker du denne låten har du virkelig mye annet godt å se frem til.

Paul McCartney – Jenny Wren

McCartneys crooneralbum er foreløpig ikke tilgjengelig på Spotify, men som et STORT plaster på såret, her kommer en av hans største komposisjoner det siste tiåret, Jenny Wren, en låt som virkelig minner om White Album-storhetstiden.

Camille – Mars is No Fun

Så har vi juksa littegrann… Det finnes få låter som handler om måneden mars. Men Camille (som vi hørte på forrige liste som vokalist på Too Drunk to Fuck), har i det minste spilt inn en låt om planeten Mars. Og med litt fantasi kan man si at måneden ikke har mer moro å by på enn planeten. Og uansett er det en kul liten låt. Haines har overlevd b, Luke Haines har overlevd bkje kommer det bedre tider senere i år?

Velkommen til februar, til en kort måned med mye søskenpop, mange nyinnspillinger av eldre låter og mange eldre sangere som fremfører nye låter. Igjen beveger vi oss over hele verden, fra Uganda til Sverige til Frankrike til Norge.Og igjen regner jeg med at det kun er et fåtall av låtene du har hørt før. Min misjon med disse listene er jo å vise at det lages fantastisk musikk også i dag, selv om man verken må på den ene siden lytte til hiphop-  eller på motsatt side enda verre –  på dænsebænd. Det er det melodiske, det rytmiske og det lite kjedelige som dominerer listene i mine ører, og jeg er veldig glad for at så mange melder tilbake at de er enige.

Månedens liste finner du kun på Spotify. En spotsjekk viser at de fleste velger å bruke Spotify til å lytte på listen. Hvis dere ønsker å kjøpe enkeltlåter til odel og eie anbefaler jeg å gå til iTunes med listen under og handle som vanlig.

February Songs eller February Songs

1. The Silver Seas – Kid

Denne gruppen er nå å regne som en gammel traver på listene mine, men det stopper meg ikke fra å legge ut en til. Kid er kanskje den vakreste av The Silver Seas’ ballader. Den finnes i to versjoner, en rød og en blå. Den røde er med fullt arrangement og ligger på Spotify. Den blå må kjøpes fra utlandet, og er en nedtone versjon, men er like fin. Jeg håper snart denne gruppen får den anerkjennelse den fortjener også her hjemme.

2. Laura Veirs – Prairie Lullaby

Laura Veirs fra Seattle startet sin karriere for 12 år siden, de første årene ble hun nødt til å gi ut sine egne plater, men har etter hvert fått både platekontrakt og et visst gjennomslag. Prairie Lullaby er fra albumet Tumble Bee, som er full av nyinnspillinger av standardlåter. Vakkert og vart.

3. Edward Sharpe & The Magnetic Zeros – Home

Bak denne rare gruppen står Alex Ebert, forfatter og musiker, som har skapt karakteren Edward Sharpe, en messias som ble sendt ned til jorden for å spre det glade budskap, men  ble noe distrahert av kvinner han møtte. Home har vært brukt i en rekke TV-serier, og er en like rar låt som gruppen er rar.

4. Amy LaVere – Pointless Drinking

Du kan ha sett Amy LaVere i Johnny Cash-filmen ”Walk the Line” som Wanda Jackson, men hun er nok mest kjent som sangerinne helt ute i kanten av Country-sjangeren. Denne låten er fra hennes album fra 2007, ”Anchors and Anvils”. Et nyere album kom i fjor.

5. Lindsey Buckingham – Treason

Gamle helter dør ikke, heller ikke Lindsey Buckingham fra Fleetwood Mac. Soloplatene hans, inkludert ”Gift of Screws” som ”Treason” er hentet fra, har ikke på langt nær gjort det så godt som platene fra tiden sammen med blant annet Stevie Nicks, men jeg synes denne låten er helt opp mot det beste fra Fleetwood Mac-tiden.

6. Thomas Dutronc – Gnossienne no 1

Erik Satie, den franske komponisten som ble verdenskjent på sine Gnossienner, ville muligens ha snudd seg en smule i sin grav hvis han hadde hørt denne sigøyner-inspirerte versjonen. Men jeg synes nå den er morsom og fengende, selv om den vare pianooriginalen nok får flere stemmer fra meg.  Thomas Dutronc er en mester i Django Reinhardt-tradisjonen, så liker du den type musikk, hør mer på ham

7. Steve Miller Band – I Aint Got You

Dette er andre kutt jeg tar med fra Steve Miller Bands ”Let Your Hair Down”-album som kom i fjor. Steve Miller har vært med siden 60-tallet og har egentlig aldri vært blant mine favoritter, men dette albumet er kjempebra, tro som det er til rockens og bluesens røtter.

8. ZAZ – Les passants

Det er også andre kutt fra jazz-sangerinnen ZAZ, og enda en artist som leker seg med sigøynermusikken. Hun har hatt en eventyrlig suksess med sitt debutalbum i Frankrike. Jeg håper hennes særegne stemme og kule rytme også fenger deg… Og ja, hele albumet er like bra.

9. Gavin Bryars, Tom Waits & A Homeless Man – Jesus Blood Never Failed Me Yet

Dette er et spesielt spor, og kanskje er det litt uventet at en humanist legger ut en salme med et så åpenbart religiøst innhold. Men jeg synes dette er noe av det vakreste og såreste jeg noen sinne har hørt. Den britiske moderne komponisten Gavin Bryars  gjorde et lydopptak på gaten av en uteligger, og skrev et over 20 minutter langt musikkstykke bygget rundt en lydloop fra dette opptaket. Siden laget han flere versjoner, inkludert denne, der han inviterer Tom Waits inn til å løfte låten ytterligere. Den hjemløse ble imidlertid aldri funnet igjen, så han forblir anonym. Hans såre sang om at det finnes en som passer på ham, i dette tilfellet Jesus, er hjerteskjærende hvis du har litt dramatisk fantasi.

10. Andrew Gold – Angel Woman

Det er ingen som kaller låtene sine Angel Woman lenger, og det er noen tiår siden denne ble spilt inn, av amerikanske Andrew Gold, som ble berømt da han sang Never Let Her Slip Away og Thank You for Being a Friend. Han beveget seg i mine favorittsirkler, fra 10cc til Beatles til James Taylor og Carly Simon, men karrieren var stort sett over da 80-tallet ebbet ut. Jeg tar med denne fine balladen for å minnes Andrew Gold som døde i sommer bare 59 år gammel, og kanskje få flere til å høre på mer enn hitlåtene hans.

11. Alpine – Hands

Hands er for mange faste listelyttere kanskje månedens mest utfordrende låt. Jeg er veldig begeistret for denne gruppen fra Australia. De sammenlignes med Lykke Li og The XX, men de har funnet sin egen stil synes nå jeg, det lille jeg har hørt av dem.

Hands er sluppet som single, et album skal være på vei. De har også en EP fra 2010 som det går an å lytte til hvis du vil høre mer.

12. Anni B Sweet – Take on Me

Navnet kan jo skremme de fleste…. Denne søtladne utgaven av Take on Me klarer seg veldig godt uten falsetten til Morten Harket. Anni heter egentlig Ana López Rodríguez, og er fra Malaga i Spania. Hun har nytt stor suksess både med denne låten og med albumet sitt i hjemlandet.

13. The Black Keys – Lonely Boy

Noen vil kanskje finne den røffe stilen på denne låten litt utfordrende, men gi Black Keys en sjanse. Bandet kommer fra Ohio og tåler sammenligning med The White Stripes. De er langhåra pøbler, men er litt snillere i stilen enn de hvite stripene. Lonely Boy er en fengende låt som sitter etter et par gjennomspillinger.

14. Koop – Koop Island Blues

Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke har hørt om dette svenske bandet inntil nylig. Svensk jazzinspirert pop har jo alltid reist vellykket over grensen til oss, men Koop har i alle fall ikke nådd mine ører før. Nå hører jeg mye på dem, synes de er fengende, annerledes og rytmisk kjempespennende. Deres foreløpig siste album kom i 2010, og dette sporet er hentet derfra. Enjoy!

15. Nouvelle Vague – Too Drunk to Fuck

Så kom månedens frekkeste, men den er kanskje aller mest morsom – et lite teaterstykke av en sang, og så uendelig mye bedre sunget av en forvirret, beruset jente enn av Dead Kennedys i originalen. Nouvelle Vague er en merkelig fransk gruppe uten fast besetning, som har gjort karriere av å lage nyinnspillinger av gamle punkslagere, gjerne i bossa nova stil. Få, om noen av dem, er dårligere enn originalen etter min mening, men så er jeg ikke så fryktelig glad i punk.

16. Aura Dione – Song for Sophie

I musikken virker det som en fordel å ha en broket familiebakgrunn. Marie Lousie Jønsen har færøyisk-fransk mor og dansk-spansk far å slekte på, og noen av disse lands impulser kan kanskje høres i musikken hun skaper under navnet Aura Dione.  Hun er blant de danske stjernene som har oppnådd suksess i blant annet nabolandet Tyskland.  Hennes debutalbum Columbine har solgt en halv million over hele verden, og et nytt album kom i fjor. Takk til Henriette som anbefalte Aura Dione på Facebooksiden til denne bloggen.

17. The Poverty Plainsmen – Sister Golden Hair

Mange kjenner nok igjen denne låten fra gruppen America, en av deres største hits.  Det gjorde også mange kanadiske platekjøpere da den ellers ukjente countrygruppen The Poverty Plainsmen spilte den inn på nytt. Deres utgave gikk til topps på nytt og hjalp dem å selge deres album Lap of Luxury i 2007.  Siden har man ikke hørt så mye til dem. Men Sister Golden Hair i ny og frisk form fikk de gitt oss først.

18. Willie Nelson & Paul Williams – Rainbow Connection

Og mens vi er i det nostalgiske hjørnet, her er en av mine favorittlåter fra den tiden The Muppets herjet som verst. Den ble den gang fremført av frosken Kermit, men jeg har nok større glede av denne ikoniske utgaven av Willie Nelson, med komponisten Paul Williams på slep. Willie Nelson får jeg fort nok av, men han leser noe inn i låtene han synger enn mange andre, så  én låt med Nelson kam både du og jeg klare.

19. Jason McNiff – Woody’s Annie Hall

Jason McNiff høres svært så amerikansk ut, men er en britisk folkesanger. Hans viser minner både om Bob Dylan og Gordon Lightfoot, to sangere jeg ikke er veldig fascinert av, men McNiff har en rekke låter som gir ro i sjelen, en av dem er Woody’s Annie Hall, så da går det fint an å høre på i alle fall denne.

20. Imogen Heap – The Moment I Said It

Så skal vi bevege oss inn i Björk/Kate Bush-land uten å høre på noen av disse to. Imogen Heap er halvdelen av gruppen Frou Frou. Hennes soloprosjekter byr på interessante og vakre låter, blant annet The Moment I Said It.  Hun har dypere i røsten enn Kate Bush og betydelig mer mainstream enn Björk, men jeg tror man kan høre hvorfor sammenligningen gjøres.

21. Anna Ternheim – Walking Aimlessly

Jeg var litt i tvil om jeg skulle ta med denne, for Walking Aimlessly er vel allerede en velkjent hit etter Anna Ternheims opptreden i Skavlan i desember i fjor. Men i tilfelle det skulle være noen som har gått glipp av denne perlen har jeg tatt den med.  Ternheim er svensk, men synger på engelsk og har gjort brukbar karriere også utenfor Sverige, nå også i Norge.

22. The Belle Brigade – Fasten You To Me

Denne gruppen fra USA består av to søsken, søster og bror, som bare så vidt har begynt på en karriere. Det vi har fått høre til nå høres veldig lovende ut, inkludert Fasten You To Me. De er trygt forankret i Paul Simon-tradisjonen, men byr på variert og spennende pop innimellom vakre viser.  Gruppen har vært på turné med blant annet Dawes, som jeg tidligere har med låt fra.

23. First Aid Kit – Winter is All Over You

Som The Belle Brigade er også First Aid Kit et søskenband, denne gang bestående av to søstre, denne gang fra Sverige. First Aid Kit har nettopp kommet med et nytt album. The Lion’s Roar, som kritikere flere steder har skamrost, men denne låten kommer fra The Big Black and the Blue som kom ut i 2009, og er den fineste utgivelsen til nå i mine ører.

24. Loney Dear – Calm Down

Og – som First Aid Kit kommer også Loney Dear fra Sverige. Han heter egentlig Emil Svanängen, men navnet skjemmer ingen.  Denne typen laid back indiemusikk går veldig godt i USA, og det var et Seattlebasert selskap som oppdaget Emil, egentlig før han hadde bygget seg opp noe særlig i Sverige.

25. Nora Foss Al-Jabri – What Are the Odds of That

Melodi Grand Prix-sirkuset er godt i gang, og jeg er vel ikke alene om å ønske 15-årige Nora videre til Baku senere i vår. Sammen med melodien hun gikk til den norske finalen med spilte hun inn et par andre låter, og denne er blant dem. Nora er et særegent talent og vil nok, uavhengig av hva som skjer i Spektrum 11. februar, få en lang og spennende karriere både i og utenfor Norge.

26. Eigil Berg – Elven med det store hjertet

Eigil Bergs stemme har gledet meg i flere tiår, fra den gang han var forsanger i New Jordal Swingers, et av Norges mest ukompliserte gladband. I fjor ga han ut et eget album med tittelen ”Låtskriver”, og denne hyllesten til Akerselva kommer derfra, ikke fullt så ukomplisert som New Jordal Swingers, men vakkert, velskrevet og velsunget.

27. Nitin Sawhney og Paul McCartney – My Soul

Her kommer godbitene som perler på en snor. Nitin Sawhney er en spennende og særdeles bredspektret artist. Han er faktisk utdannet advokat, men har jobbet mye med TV og radio, både som programskaper, komponist og programleder.  Det er likevel som musiker han er mest kjent, gjerne i samarbeid med andre store artister, som James Taylor, Sting, og her med selveste Macca. Denne låten minner mye om Johnny Cash’ siste låter, en nydelig og gudbenådet låt.

28. Michael Kiwanuka – They Say I’m Doing Just Fine

Så er det som om tiden står stille igjen. They Say I’m Doing Just Fine høres ut som om den kunne ha vært innspilt i Eagles’ og Van Morrisons storhetsdager, selv om den er egenartet og på ingen måte etterligner verken Eagles eller noen andre. Hvis du liker dette er det bare å vente på Kiwanukas første album som er ventet i mars. Han er engelsk, med ugandiske foreldre.

29. The Unthanks – Sad February

Vi avslutter som vanlig med månedens sang, og vi avslutter i England, med en fantastisk gruppe som også fikk være med på forrige liste, The Unthanks.  De er også denne listens tredje søskengruppe…

Trøtt og lei av de samme julesangene år etter år? Som med de foregående månedslistene finner du her låter som du sannsynligvis ikke har hørt før. Det er desember og julemåneden. Månedens liste er derfor dedikert julen, først og fremst, med låter fra USA, Sverige, Island, hele Norge Nederland, Himmelen, Helvete og England.

Og STOR sjangerbredde i tillegg, fra viser til rock and roll. Alle låter har til felles at de IKKE er å regne som tradisjonelle julesanger, så jeg håper du finner mye nytt og spennende.

Du kan kjøpe samlingen på iTunes: http://c.itunes.apple.com/no/imix/december-songs/id483934461?l=nb, da uten Christmas Time in Hell, som de blokkerer…..

Alle sangene kan du høre på Spotify, ved å trykke her  December Songs  eller her    December Songs

1. The Minabirds – All I Want Is Truth (For Christmas)

White Soul fra Laura Burhenn og hennes band fra Omaha, Nebraska får lov til å åpne denne månedens liste. Denne låten åpner med hva jeg håper er de eneste kjente tonene i hele samlingen. Derfra er det bare nye og fine toner.

2. Shelby Lynne – Christmas Time is Here

Lyttere til mine månedslister er etter hvert blitt kjent med Shelby fra Virginia – og mer kommer senere, nå som hun nylig har gitt ut et nytt, nedtonet album. Denne vakre julesangen måtte jo med først.

3. Michael Bublé – Cold December Night

Dette er vel den låten du aller mest sannsynlig vil høre andre steder. Bublé har en stemme med en sjelden musikalitet, og de av oss som så ham på Skavlan i november møtte en usedvanlig humoristisk og sjarmerende sanger.

4. Espen Hana – E det någen snille barn her?

En av Norges mest undervurderte sangere, mest fordi han gjør så mye annet enn å synge, som å spille teater, i Hotel Cæsar, i tillegg til å ha en stor skokk unger som krever sin oppmerksomhet.

5. She & Him – The Christmas Waltz

En blendende vakker låt – hvis man kan si det om en låt – fra en duo fra Oregon, som har kun et par album bak seg, og som i tillegg har gjort mange flotte coverlåter. Jeg regner med å komme tilbake til dette indiebandet i senere lister.

6. Dido – Christmas Day

Hvis du er døpt  Florian Cloud de Bounevialle O’Malley Armstrong, kan du like godt kalle deg Dido, slik moren din gjorde da du var liten.  Vi har ikke hørt så mye fra denne britiske sangeren de siste årene, men de fleste husker henne nok fra gigahits de siste ti årene.

7. SamSaya – Tenke på en venn

Denne sangen er hentet fra Vi tenner våre lykter, årets julekonsert fra Det Kongelige Slott, som NRK skal sende i midten av desember.  Norsk-indiske SamSaya synger normalt ikke på norsk; det synes jeg hun skal begynne med, for denne låten gjør hun veldig uskyldig og bra. Noen vil kjenne den igjen fra Jul i svingen-serier fra noen år tilbake.

8. Monty Python (Graham Chapman?) – Christmas in Heaven

Denne låten, en parodi på Tony Bennett, er fra filmen ”Meaning of Life”, en av Monty Python-guttas mest geniale påfunn. Sangeren synger nesten for godt til å være en av den faste Python-gjengen, men det skal visstnok være Chapman som synger.

9. Satan, The Dark Prince (Trey Parker) – Christmas Time in Hell

Ikke unaturlig at vi fra himmelen tar turen over til helvete, hvor julefeiringen også er i gang. Låten er fra Det er Trey Parker som synger, og sangen er fra en South Park julespesial fra 1999.

10. Leona Næss – Christmas

Leona Næss (eller Naess som hun velger å bokstavere det i utlandet) er datter av Arne Næss og stedatter til Diana Ross, så hun har både gener og miljø med seg når hun går løs på en artistkarriere. Denne låten er hentet fra TV-serien O.C., som blant annet TV3 har sendt.

11. Silje Nergaard – The Very First Christmas Without You

Vi holder oss blant norskfødte sangerinner. Silje trenger neppe noen introduksjon, og julesangen har hun skrevet selv. Den kom ut i 2010.

12. Harry Nilsson – Remember (Christmas)

Hvorfor Harry Nilsson slengte på ordet Christmas i tittelen skal gudene vite, men låten passer uansett godt inn i julen, som resten av året. Den er en av hans vakreste ballader, og det sier ikke så lite, for kompisen til John Lennon (som nesten holdt på å ta livet av ham med drikking og hor) har skrevet og spilt inn flere gode låter enn de fleste andre artister på planeten. Undervurdert til sin død, mest kjent for ”Without You”.

13. Over the Rhine – Darlin’ (Christmas is Coming)

Mange parenteser i denne månedens liste, og Over the Rhine har i overført betydning lenge vært nettopp en parentes, selv om de har holdt på siden tidlig på 90-tallet. De kommer fra Cincinnati, Ohio, og er ikke helt lette å sette i bås, kanskje nettopp derfor er det mange som ikke har fanget dem opp, inkludert meg. Noe liker jeg, andre låter må jeg pent hoppe over; det gjør det ikke lett å bygge en fanskare. Men Darlin’ er i alle fall en fengende flott julelåt.

14. Bette Midler – Cool Yule

Skuespiller og sanger og komiker Bette Midler, her som jule-crooner fra et album som kom ut i 2006. Vi måtte jo ha en swing-julesang med, og få svinger som Bette Midler når hun går i gang.

15. Third Day – Do You Hear What I Hear?

Ingen jul uten minst én religiøs julesang. Third Day er et av de hippe, røffe kristenbandene som spiller ”inspirational” rock’n’roll. De har gitt ut to live album, og denne utgaven av Do You Hear What I Hear kommer fra ett av dem. Jeg synes det er en feiende god og røff låt.

16. 3 Voices & Beatur – Jólin Jólin

Og heller ingen julesamling uten en vakker a cappella, denne gang på islandsk.  Gruppen, som består av tre vakre islandske kvinner og en beatboxmester som heter Beatur, bor i Oslo, og kommer i år ut med et helt julealbum, stort sett bestående av engelskspråklige julesanger.

17. The Boy Least Likely To – George and Andrew

Så en julesang om en julesang. George and Andrew er selvfølgelig Wham!-gutta, som vi alle husker sto bak en av julens største hits noen sinne: Last Christmas.  Denne duoen minner litt om Kings of Convenience hvis noen hadde vekket dem opp og gitt dem godt humør på veien. De er to glade engelske gutter med mange strålende og snille indie-sanger på samvittigheten. I forrige liste hørte vi deres backingvokalist Amanda Applewood synge en gladlåt uten dem, I Love Boys.

18. Roger Handeland – Glede og fred

Last Christmas er med på Roger Handelands juleplate som kom ut for noen uker siden. Her tar jeg imidlertid med den vakre visen Glede og fred, som han synger med Hildbjørg Mannes. De er begge produkter av det rike visemiljøet i Nord-Rogaland, og ble visst kjente gjennom Det store korslaget på TV2 tidligere i år.  Synge kan de i alle fall.

19. Linkin Park – My December

Også denne amerikanske supergruppen, blant de alle største og mest populære på 2000-tallet, har gitt ut julesanger. Gruppen har faktisk fine ballader å by på i tillegg til  denne, selv om det er de mer rockete låtene som har gitt dem berømmelsen.

20. Norah Jones – Peace

Ravi Shankars datter har kommet langt i livet, en av de mestselgende artister på planeten har hun blitt. Få julesanger har det blitt, men Peace kan nok karakteriseres som en, og er å finne på julesamlealbum.  Jeg synes det er en av Norah Jones’ fineste.

21. Solveig Slettahjell – December Song

Solveig er blant de vakreste stemmene i internasjonal jazz, med et særpreg som skiller henne ut fra massen av kvinnelige jazz-croonere. Hun spilte inn et helt julealbum i Betlehem for noen år siden, men denne låten er ikke derfra, faktisk.  Jeg kommer nok tilbake til henne senere, i mellomtiden hør på denne Tom Waits-inspirerte julesangen, skrevet av henne selv.

22. The Real Group – En riktig jul

Den første svenske låten på noen av mine lister! Jeg er ikke så glad i verken svenskpop, men når vi beveger oss inn i jazzens og jazzpopens verden, da skinner svenskene. Listens andre a cappella fra kongene og dronningene innenfor denne sjangeren, i hvert fall her i Skandinavia. Juleplaten deres kom ut i 2003.

23. Trijntje Oosterhuis – Merry Christmas Baby

Fra a cappella til blues, og fra Sverige til Nederland. Oosterhuis er etter hvert blitt en av jazzens store stemmer. I Nederland har hun en bred appell, selv om hun synger mer jazz enn pop nå. Hun er vel verdt å lytte til, så liker du denne stemmen, prøv resten av repertoaret hennes.

24. Jeremy Lister – Santa’s Lost His Mojo

Ikke godt å si hva julenissen har mistet, men indie-sanger fra Nashville, Jeremy Lister er i alle fall bekymret. Ikke spesielt julete denne låten, med unntak av teksten, men den er morsom og glad, så derfor er den med.

25. Sarah Dawn Finer – Maybe This Christmas

Listens andre svenske innslag, selv om navnet forteller om bakgrunn fra andre land enn Sverige. Sarah har amerikansk mor og ellers russiske aner. Hun har deltatt i Melodifestivalen, og har gitt ut et par album.  En svingende flott julelåt har hun i alle fall gitt ut.

26. Amanda Jenssen – Another Christmas

Jeg innrømmer gjerne at jeg synes dette er listens fineste låt. Og igjen fra en svenske… Må kanskje revurdere holdningen til svensk musikk likevel. Amanda Jenssen ble kjent i Sverige da hun ikke vant Idolfinalen i 2007, men ble en betydelig mer populær artist enn vinneren. Happyland ble hennes store gjennombrudd, en flott låt som slo an i hele Europa. Og som Eliza Doolittle, som hun minner meg mye om, er hun bare barnet, 23 år gammel, så kanskje har vi mye fint å se frem til.

27. Annie Lennox – Universal Child

Eurythmics-stjernen Annie Lennox kom ut med sitt julealbum i fjor, full av tradisjonelle låter, men med én særpreget låt, Universal Child.  Lennox har alltid fått mye juling av kritikerne etter at Eurythmics gikk i oppløsning, noe jeg aldri helt har skjønt. Hun er en ytterst særpreget artist, og gjør både egne og coverlåter bedre enn mange andre.

28. David Cullen & Will Ackerman – What Strangers Are These

Denne fine instrumental-låten er fremført av to flotte gitarister med hver sine Grammy på hyllen. Dette er det virkelig sus av jul av. Hør gjerne både på disse gutta individuelt og de ytterst få låtene de har gjort sammen.

29. Jardar Johansen – Julefred

I god norsk visetradisjon synger julekonsertspesialisten Jardar Johansen Julefred, hans klart flotteste låt.  Johansen har vokst opp i gospelmiljøet i Tromsø, og har hatt størst gjennomslagskraft lokalt.

30. Meiko – Maybe Next Year (X-Mas Song)

I’ve been a bad girl, synger amerikanske Meiko, og vi forstår at hun ikke får pakker av julenissen i år. Maybe next year I’ll be better…. Meiko har gjort karriere av at sangene hennes brukes som bakgrunnslåter i TV-serier, men det betyr ikke at de ikke kan lyttes til også når TVn er av.

312. Zombies – This Will Be Our Year

Det er så mye desember i denne listen at vi må avslutte med en sang som ser fremover til et nytt år. Ironisk nok er den den eldste låten i listen, fra 1968, (og nest eldst, tror jeg, i alle lister til nå). Zombies var et stort 60-tallsband, som forsvant litt i skyggen av sine ”konkurrenter” Beatles, Beach Boys og Kinks. Denne låten er hentet fra deres mesterverk Odyssey and Oracle, som jeg tror aldri jeg blir lei av.

Og med This Will Be Our Year – godt nytt år, og måtte Zombies få rett.

Da er det blitt ny måned ! November er jo normalt mørk og trist, men låtene i lista gir forhåpentligvis litt litt lys og gjør deg lettere til sinns. Denne måneden er ikke spennet så stort geografisk som i oktober, men vi skal innom både Canada og aborigerne i Australia, i tillegg til Israel, Norge, USA, England og Irland. Felles for låtene er at de forhåpentligvis er nye oppdagelser for deg, selv om noen av artistene er kjente. Filosofien ellers bak låtvalget kan du lese om under September Songs

Som vanlig kan du finne hele spillelisten på iTunes:

http://c.itunes.apple.com/no/imixes?iMixesPageType=1&id=476085612&l=nb

Månedens liste koster 172 kroner.

Du kan også lytte til hele listen på Spotify. Her er linken direkte og som http. Minst en av dem fungerer på din maskin, forutsatt at du har et Spotify-abonnement. November Songs  eller November Songs.

På Facebook har jeg en egen gruppe for disse månedslistene. Den finner du her:

http://www.facebook.com/groups/261313233889294/

Her er detaljene om hver låt i novemberlista:

1. Sarah Bareilles – Many the Miles

Sarah Bareilles får lov til å åpne novemberlista med en feiende rytmisk Many the Miles. Bareilles er en typisk amerikansk singer/songwriter med mye bra material. Hennes Love Song ble en stor hit, men ellers har nok den store suksessen uteblitt foreløpig. Jeg synes låtene hennes er over gjennomsnittet bra.

2.   Lucas Renney – A Tear in the Sea

Så til en ekte skillingsvise. Og der er slike viser den tidligere britiske engelsklæreren skriver, ekte rett-frem låter med et klassisk preg. A Tear in the Sea virker som den har eksistert i 100 år.

3. Rikke Normann – Keep You

Jeg hørte og så Rikke Normann første gang i fjorårets norske finale av MGP, da sammen med sin makker Åste. Nå har hun gitt ut material alene, og Keep You er i mine ører den beste låten hennes, med en frekk, ikke-rytmisk tekst og en melodi som sitter øyeblikkelig i øret. Dette burde ha blitt en radiohit for denne flotte norske artisten.

4.    Pink Martini – Sympathique

Gruppa Pink Martini er noe av det mest originale på pophimmelen. Eller swinghimmelen. Eller folkemusikkhimmelen. De svinger seg på elegant vis innen en rekke sjangere. Gruppa er overraskende nok fra Portland, Oregon, for det er ikke mange amerikanske grupper som synger på 10 språk. Vil du ha variasjon, hell deg en Pink Martini.

5.    Keren Ann – All the Beautiful Girls

Enda en ekte verdensartist, Keren Ann er født i Israel, med salig blanding av nederlendere, russere og javanesere i slekta. Hun har hatt spesielt stor suksess i Frankrike, og denne vakre, såre sangen kommer fra hennes siste samling ”101”.

6.    Left With Pictures – St. Dominic

Dette er mer en liten rapsodi enn en popsang, en slags fjern slektning av Bohemian Rhapsody – uten de samme store svingningene.  Men så er også de tre musikerne klassisk skolert. De er fra London og ble kjent gjennom BBC Radio6 i 2010, da de slapp en single pr måned på radioen, og ga så ut et album med de 12 sangene i 2011, In Time. Ikke rart jeg blir nødt til å ta dem med på denne månedlige samlingen…

7.    Rilo Kiley – Does He Love You?

Så til et av yndlingsbandene mine, Rilo Kiley. Dette var låten jeg først høre med dem, og det ble starten på et hyggelig bekjentskap gjennom to flotte album.  Denne historien om The Other Woman er velskrevet både musikalsk og tekstmessig. Jenny Lewis, vokalisten, har spilt inn to soloalbum (eller nesten solo), så Rilo Kiley fans er usikre på om det kommer mer fra gruppen i fremtiden. Vi håper på det beste.

8.    David Bowie – Everyone Says ’Hi’

Bowie needs not introduction, men denne låten er likevel ikke typisk for ham. Låten er fra ”Heathen” som kom i 2002, men som godt kunne ha kommet ut mye tidligere i karrieren hans. For oss som ble flasket opp på ”Alladin Sane”, er dette Bowie på sitt beste. Som med Rilo Kileys låt, er dette en fantastisk liten historie med mye sårhet. 

9.    Pete Yorn & Scarlett Johansson – I Don’t Know What to Do

De fleste forbinder vel Scarlett Johansson med film og ikke musikk, men det var som vokalist hun begynte. Sammen med filmkomponisten Pete Yorn spilte hun inn en rekke låter i 2007, men albumet ble først sluppet flere år senere, etter at Scarlett hadde blitt filmstjerne og  Pete Yorn kjent som komponisten bak musikken til ”Me, Myself & Irene”.

10.    k.d. lang & the reclines – Bopalena

I 2009 var det 25 år siden ”A Truly Western Experience” kom ut, med fløtesangerinnen k.d. lang som rockeartist. Platen kom ut remixet i anledning 25-årsjubileet, og et av de morsomste sporene er Bopalena. op-scooby-dooby-lena, go-gal-go bop-a-lena, bop-a-lena, she’s my gal!

11.      Dawes – That Western Skyline

Det er visst på Amerikas vestkyst det skjer; her er enda et folkrockband, denne gang fra Los Angeles. Fire gutter som spiller såkalt Laurel Canyon-musikk, etter området like utenfor byen med dette navnet.  Denne låten kommer fra deres første album, men liker du det du hører kan det være verdt å høre på Dawes’ nyeste album, Nothing is Wrong. Det skal jeg gjøre.

12.      While You Slept – Shivers

Så var det månedens nepotiske låt. Datter Benedikte er vokalist, og Shivers er fra deres første single. Albumet kommer til våren og har mange godbiter av samme type som Shivers og deres p3-hit Moments Gone (som var med på septemberlista).

13.      James Taylor – Caroline I See You

Kjent artist – ukjent låt for mange. Jeg mener nok at Caroline I See You er blant hans aller, aller beste. Vi brukte låten i vår datter Karolines konfirmasjon, så i vår familie er den mer enn en usedvanlig vakker ballade.

14.      Basia Bulat – Go on

Så en tur til Canada, til et stort stjerneskudd derfra, Basia Bulat, med en særegen stemme og med store låter å by på – Go on som en av de beste i mine ører. Basia Bulat ble populær også i Europa med platen Oh My Darling. Go on er hentet fra hennes nyeste samling, Heart of My Own.

15.      Kjetil Bjørnstad og Ole Paus – Solen står opp

Bjørnstad og Paus er nære venner (og jeg har hatt gleden av å lage TV-programmer med begge to), men de har laget alt for lite musikk sammen. Denne låten fremhever det beste hos begge to: en nydelig melodi fra Kjetil Bjørnstad og en sterk tekst fra Ole Paus’ yngre år. Aldri har vel etterdønningene av en krangel i fylla blitt fremført med så mye kjærlighet.

16.      Sarah Siskind – Novel

Siskind er en musikers musiker, og har skrevet mange låter for andre artister, blant annet Alison Krauss. Hun kom ut med et eget album tidligere i år, og dette er tittellåten derfra. Det er en av de bedre låter jeg har hørt på lenge – fikk den ikke ut av hodet på flere dager. Sarah Siskind har en styrke i stemmen som passer både til rock’n’roll og til musikk fra hjemtraktene hennes, Nashville, Tennessee.

17.      Charlie Dore – Cheapskate Lullabyes

Jeg hadde med en låt fra Charlie Dore på septemberlista, Big Boned Girl, og her kommer en til fra samme album, tittelsporet Cheapskate Lullabyes.  Dore er utgammal, like gammel som meg, og har en karriere som inkluderer både store TV-roller og nr 1.-låter skrevet for Jimmy Nail (Ain’t No Doubt)

18.      The Apples in Stereo – Play Tough

Så til et amerikansk solskinnsband, så tydelig influert av Beach Boys, Beatles, Pink Floyd og ELO at det av og til minner om etterligninger mer enn inspirasjon. Play Tough er fra 2007, deres nyeste album kom i fjor.

19.      Amanda Applewood – I Love Boys

How Can I Make Myself Desirable to You, synger Amanda Applewood på dette tittelsporet fra hennes debutalbum. Da er det bare å fortsette å synge låter som dette.  Amanda var tidligere backingsanger for The Boys Least Likely To, som jeg kanskje kommer tilbake til ved en annen anledning.

20.      Wilco – Capitol City

26. februar kommer supergruppen fra Chicago til Oslo. I mellomtiden kan du nyte denne fine låten fra deres nyeste album som kom for noen uker siden. Wilco har holdt på en stund, og jeg har aldri vært en veldig trofast fan, men det siste albumet er fullt av glad, velskrevne og velspilte låter som nok gjør at jeg vil følge dem nøyere i fremtiden.

21.      Feist – My Moon My Man

Canadiske Feist har nettopp kommet med nytt album, men jeg tar likevel med hennes forrige store hit, My Moon My Man, som fremdeles er den beste låten hun har i mine ører. Feist har nytt godt av nedlastingsrevolusjonen; hun ble årets bestselger på iTunes for noen år siden, med blant annet denne låten. Hun er en spennende artist som minner meg tidvis om Lily Allen – og det er ingen dårlig sammenligning.

22.      John Grant – I Wanna Go To Marz

John Grant fra Colorado i USA er en av de mest spennende artistene jeg har

kommet over de siste årene. Hans album ”Queen of Denmark” vant den ene årskavalkaden etter den andre, og hører du på disse låtene vil du nok være enig i at all skryt er velfortjent. Marz er ikke den røde planeten, men en godteributikk i hjembyen hans. Og hører du godt etter kan du høre alt som var å kjøpe der. Namm!

23.      Duke Ellington – Looking Glass

Denne fantastiske pianolåten fra Duke Ellington ble innspilt helt i begynnelsen av 70-tallet, men fikk ny betydning da den nylig ble brukt på en video fra Vimeo, med vakre bilder fra Paris og Paris Metro http://vimeo.com/hd#28994427 . Med eller uten bilder, dette er en klassiker fra en av jazzens mest spennende artister.

24.      The Leisure Society – This Phantom Life

Dette britiske bandet dukker opp når kjente artister skal fortelle hva de lytter til for tiden, og når jeg lytter til deres nye EP forstår jeg jo hvorfor. De er blitt kalt Englands svar på Fleet Foxes, noe som ikke gir et helt riktig bilde av dem, synes jeg, for The Leisure Society minner mer om britiske band fra 70- og 80-tallet som ikke skrev klassiske vers-refreng-vers-refreng-låter enn de flerstemte gutta fra USA.

25.      Geoffrey Gurrumul Yunupingu – Bapa

Denne sensasjonelle blinde artisten er aboriginer fra Australia. Han har klart å forandre på australiernes holdninger til urbefolkningen sin, for musikken hans har bygget bro til vestlig popmusikk, uten å miste røttene på veien. Bapa er vel hans vakreste låt.

26.      Crash Test Dummies – Mmm Mmm Mmm Mmm

La oss kalle en spade en spade og nynning mmm mmmm mmmm. Månedens tredje Canadiske artist, Crash Test Dummies, ble svært populære på 90-tallet, men har holdt koken siden da. Tidligere i år kom nytt album, full av rare, morsomme låter.

27.      Imelda May – Mayhem

Irske Imelda May åpnet septemberlista. Her kommer tittelsporet fra hennes mest kjente album, full av energi og musikalitet.

28.      Kristin Hersh – Trouble

Jeg har lyttet til amerikanske Kristin Hersh i mange år, men hun har også holdt på en stund, helt fra tidlig 90-tall.  Hennes 15 Minutes of Fame kom da hun sang duett med Michael Stipe fra REM, men hun har betydelig mer å by på. Liker du denne låten er det mer der den kommer fra.

29.      Tony Bennett & Michael Bublé – Don’t Get Around Much Anymore

Kanskje de to største nålevende croonere – sammen! Låten er fra Tony Bennets andre samling av duetter, en samling som har blitt mest kjent for å inneholde Amy Winehouses siste plateinnspilling.  Men begge disse to albumene er fulle av store øyeblikk og interessante møter.

30.      The Silver Seas – Ms. November

Og vi avslutter med et stykke vellyd fra Silver Seas. Det er som om Beach Boys-perioden er tilbake, makan til flerstemt mannesang skal man lete lenger etter – kanskje forgjeves. Silver Seas var med på oktoberlista også, de er kanskje det beste 70-tallsbandet vi har i 2011.