Ny måned – ny liste. Her er det ingen som svikter! Listen er full av spennende nye låter, med nye og gamle artister fra hele verden. Denne gang deltar en cubansk pianist, et rockeband som har kastet instrumentene og et selvutnevnt partyband fra Sverige. Som vanlig håper jeg dere finner nye favoritter og blir påminnet om noen gamle. Ved å lytte til sangene på Spotify har dere også muligheten til å høre andre låter fra samme artist, så selv om listen er begrenset til 30 sanger kan den være en dør inn til en betydelig større musikkverden. Enjoy!!

Og låtene? De finner dere her: June Songs eller her June Songs.

1. Salem Al Fakir – Keep on Walking

Det er jo ikke unaturlig å starte med en Melodi Grand Prix-låt, til og med en fra Sverige, men en låt som i 2010 ikke vant. Noen husker den også fra innledende runder i The Voice, for det er en velskrevet og sterk låt. Salem er svensk, med syrisk pappa, og har en lang musikkarriere bak seg, som barnestjerne (fiolinist), og deretter popstjerne, selv om han ”kun” er 32 år.

2. KT Tunstall – Universe and U

KT Tunstall er skotsk, men med både kinesisk og irske aner.  Hun har holdt det gående som artist siden 2004 og har fire album bak seg. Denne låten er fra Eye to the telescope som kun ut i 2006.

3. Jeb Loy Nichols – Nothing and  No-One

Jeb Loy Nichols er amerikaner, men det var først da han flyttet til Europa, til Wales, at karrieren tok av. Jeg liker godt på låtvalget og stemmen hans, og denne låten er jo som klassisk å regne, en strålende og tankevekkende tekst til en like klassisk visemelodi.

4. Michael McDonald – All In Love is Fair

Mange er de som har Steely Dan som sitt absolutte favorittband, og mange liker også godt Doobie Brothers. Begge band har til felles at Michael McDonald har bidratt i større eller mindre grad. Nå er det ikke mye liv i noen av disse bandene, men Michael McDonald er blant tidligere medlemmer som fremdeles holder på. All in Love is Fair er en klassisk McDonald-låt som bringer frem minner fra en svunnen tid…

5. Beach House – Myth

Vi skal til Baltimore i Maryland (der min far for mange år siden jobbet ved det norske konsulatet). Der finner vi duoen Beach House, bestående av Alex Scally og  musicalkomponisten Michael Legrands niese Victoria. Låtene deres er mørke og symfoniske og vakre. Myth er et godt eksempel.

6. Seu Jorge – Véia

Seu Jorge er å regne som en av de store brasilanske sambaartister, både i hjemlandet og i resten av verden. Han kom med nytt album tidligere i år med strålende sommermusikk. Véia er hentet herfra, og liker du rytmene kan du like godt hente ned hele albumet.

7. Machine Birds – Save Yourself

Det er i Bergen og i miljøet rundt Grieg-akademiet det foregår for tiden, sier min syngende datter Karoline. Machine Birds er siste skudd på Bergensstammen som har gitt ut EP, med Marte Eberson og Maria Skranes som de to bidragsyterne. I 2011 var det bare Honningbarna som kom foran dem i Urørt-finalen.  Og vakkert er det.

8. Mount Washington – Lisboa

Vi holder oss i Norge og tar turen til en annen stor musikkby, Tromsø. Mount Washington er et av mange indieband som legges merke til i den engelskspråklige verden.  Faktisk oppdaget jeg dem gjennom en engelsk musikkblogg – her i Norge har jeg ikke hørt så mye til dem. Denne låten forteller vel hvorfor de har gjort det godt utenlands– dette er flott og rik popmusikk. Bandet kalte seg før for Gorgeous.

9. Manhattan Transfer – Gone Fishin’

Så er vi over på mitt absolutte favorittband, Manhattan Transfer. Jeg har sett dem in concert seks ganger, både i Norge og i USA. Nå som det er sommer er det på sin plass å spille Gone Fishin’. Men låten passer for så vidt når som helst: den er den perfekte meditasjon for meg, minner meg om at nå er det fint å komme litt nedpå. Skulle det være noen der ute som ikke kjenner mer enn Chanson D’Amour fra Manhattan Transfer – sett av en dag og begynn i ende. Her er stort sett bare gull og lite gråstein.

10. Mystery Jets – Radlands

Dette er et ekte garasjeband fra London som har gått alle gradene fra gutteband til dagens suksessband.  Da albumet Radlands kom tidligere i år tok bandet skrittet helt og holdent over i de etablertes rekker. Albumet har fått mange strålende kritikker, og det er også veldig bra – spesielt tittelsporet som du hører her.

11. Beth Gibbons – Romance

Så et spor fra Portisheads vokalist Beth Gibbons, fra hennes soloalbum som kom ut for 10 år siden. Jeg blir veldig fascinert av stemmen hennes, og denne låten er virkelig blitt en klassiker. Dessverre ble det ikke noe mer enn dette soloalbumet, i alle fall ikke foreløpig, så hvis du vil høre mer som ligner må du stupe ned i Portisheads store katalog.

12. Christiaan Webb – Westward Man

Jimmy Webb, en av de mest kjente popkomponister fra 60- og 70-tallet (Wichita Linemen, By the Time I Go to Phoenix, MacArthur Park osv.) har fått sønnen Christiaan til å følge i sine fotspor. Og han er tydelig inspirert av samme musikk som faren skriver, her er mye Beatles og Kinks og 60-tallslyd.

13. Elvis Costello & The Imposters – God Give Me Strength

Denne låten skrev Elvis Costello sammen med Burt Bacharach, et av de mest suksessrike og rare komponistpartnerne popmusikken har gitt oss. Deres fellesalbum regner jeg med som et av de beste album gjennom tidene. Her synger Elvis låten sammen med sin gamle backinggruppe, men uten Burt.  Den er fremdeles god.

14. Vusi Mahlasela – Say Africa

Mahlasela er en av de store sørafrikanske sangartistene, faktisk går han stort sett under navnet ”The Voice”, og det sier vel sitt. Han har vært sentral i apardheid-motstanden og er blant landets store kulturhelter. Tidligere i år kom han med et nytt album, til en stor grad rettet inn mot det internasjonale markedet. Say Africa er tittelsporet, og er en vakker kjærlighetssang til landet og kontinentet, som alle som har vært der nok vil kjenne seg igjen i.

 

15.Lonely Drifter Karen – Show Your Colours

Så til et ekte europeisk band, basert i Belgia, men med røtter både i Østerrike, Spania og Sverige. Tanja Frinta er vokalisten og den sentrale personen i bandet.  Musikken er søt og spennende, så liker du denne kan du trygt lytte til mer fra den kanten.

16. The Futureheads – The Old Dun Cow

Denne låten er hentet fra et av årets modigste album. The Futureheads er et godt etablert rockeband, men med Rant! tar de sjansen på å utgi et helt a capella album.  Selv om det fort blir litt for mye,  er det ingen tvil om at her er noen av de mest originale a capella-låter vi har hørt siden Bobby McFerrin herjet. The Old Dun Cow mistenker jeg er en gammel drikkevise.

17. Bonnie Raitt– Used to Rule the World

De gamle er stort sett eldst, og det gjelder også den ”gamle” bluesvokalisten Bonnie Raitt. Nå har hun kommet med et nytt album, et ekte perlekjede av gode låter.  Her er mange yngre vokalister mye å lære om å synge bakoverlent. Fantastisk – se om du kan sitte med beina i ro når du hører Used to Rule the World.

18. The Tallest Man on Earth – The Dreamer

Kristian Mattson fra Sverige, vokalist i Montezuma, har et soloprosjekt på si. Her har han funnet en særegen form, herlig pompøst og enkelt på en gang. I løpet av sommeren kommer et nytt album fra karen, og det jeg har hørt tyder på at det kommer mer gull fra ham. The Dreamer er hans mest spilte låt.

19. Comet Gain – Don’t Fall in Love if you Want to Die in Peace

Her er et band som ikke akkurat har vært uforanderlig; faktisk har 66 personer vært medlem av bandet siden det ble startet på 90-tallet. Denne låten er fra bandets album utgitt i 2008, men det er kommet to album etter dette. Musikken er like variert som de store utskiftningene indikerer. Men mye er veldig bra.

20. Hem – Identical Snowflakes

Søtere enn dette blir det ikke… Hem er et amerikansk band som flørter med musikalformen, med Americana, folk, country og ren popmusikk.  Det er stort sett vakkert og tilgjengelig.  Gruppen er en trio.

21. M. Ward – Crawl After You

Jeg har tidligere hatt med duoen She & Him på listene. Her kommer Him alene. Det er et spennende møte. Matthew Ward fra Portland, Oregon har vært med på karusellen i mange, mange år, både alene og med duoen sin. Hans nye soloalbum har fått strålende kritikker mange steder, og er vel verdt et utvidet besøk.

22. Emeli Sandé – Clown

Denne Aberdeen-jenta var med på listen for et par måneder siden. Her kommer enda en låt fra hennes fantastiske Our Version of Events, et av årets desidert beste album. At hun ikke har fått større berømmelse enn hun har (for noe oppmerksomhet har hun fått) er et mysterium.

23. Roberto Fonseca – 80’s Remix

Hvis foten har kommet noenlunde i ro etter Bonnie Raitts tidligere nummer, starter den fort opp igjen med cubanske Roberto Fonsecas piano.  Denne mannen kaller seg jazzartist, men han har mye annet i seg, noe vi hører i denne livlige låten.

24. Jackson Browne – Doctor My Eyes

På 80-tallet var Jackson Browne en stemme jeg hørte mye i USA, sammen med Linda Ronstadt og James Taylor. Som de to andre har Jackson Browne fortsatt å lage musikk, men jeg tar likevel med et av hans store numre fra tidlig karriere. I Doctor My Eyes viser han frem både sin varme, særegne stemme og sitt store komponisttalent.

25. Julia Holter – Maria

Nei, Julia Holter er ikke en ny norsk artist, men en Los Angeles-basert multi-instrumentalist og komponist. Om hun i det hele tatt har norske aner vet jeg ikke. Musikken er i alle fall vakker og variert.  Julia Holter har ikke hatt noe stor karriere, og livnærer seg som lærer ved siden av musikken. Men flink er hun, og Maria er en særegen og vakker låt.

26. Nerina Pallot – I Think

Engelske Nerina Pallot har heller ikke hatt en superstjernekarriere, men hun har laget og utgitt musikk siden 2003, og hadde en stor hit i  2006 med Everybody’s Gone to War. Jeg synes denne låten, I Think, er betydelig bedre, men den ligger ikke på andre lister enn denne. Slik er verden.

27. Richard Hawley – Seek It

Hawley er en mann med betydelig mer suksess enn de to foregående artistene. Han har vært med på listene før, og er en av mine favoritter når blodtrykket skal ned. Hans siste album som kom i vår har fått veldig bra tilbakemelding, men jeg er nok mer glad i hans to tidligere album. Seek It er fra det siste, men er det eneste sporet som egentlig hører hjemme på de tidligere.

28. Fun. – Some Nights

Er du glad i Queen kan nok Fun. være et interessant bekjentskap. De er like store og pompøse og morsomme i utrykket, og som dere hører her sparer de ikke på konfekten. De har ikke Queens rolige side, men når det er sommer og fest kan det være et klokt valg å presentere en porsjon Fun.

29. Paloma Faith – New York

Fra livlige til Fun. tar vi turen til like livlige Paloma Faith, sanger og skuespiller fra England. Hun er en populær live act i hovedstaden . Hennes siste album som kom for noen måneder siden har gitt henne mer oppmerksomhet enn tidligere også som plateartist. Hør gjerne på flere låter fra Paloma, her er mye bra.  New York er en flott låt med en tradisjonell historie i teksten.

30.  En kväll i juni – Marmeladorkestern

Månedens månedslåt er svensk, og mange vil nok kjenne den igjen som en av Lasse Berghagens store slagere. Men siden vi er så godt i gang med a capella låter kommer en instrumentfri versjon av denne klassiske svenske sommerlåten.  Marmeladorkestern er Sveriges beste partyband i følge dem selv. Det er fullt mulig, men de kan også synge a capella, og dermed får de avslutte junilisten. God sommer!!