To rogalendinger pluss musikk fra Østerrike, Mexico, Skottland, Sverige, Danmark, USA, Wales, England og Spania – og gamle helter som Alan Price og Gilbert O’Sullivan er blant høydepunktene i vårens vakreste eventyr – May Songs. Her finner du mange låter du aldri har hørt før, men som du vil elske (tipper jeg), og mange du har hørt før, men aldri på denne måten.  Jeg håper også mailisten faller i smak; to av låtene kommer som en direkte følge av tips fra aktive listelyttere.

Denne listen tøyer nok smaksgrensene for noen av dere – vi er innom både elektronika, hip-hop light, world og klassisk avant garde light i tillegg til masse herlig melodisk pop og rock, men gi de 31 låtene en sjanse…. De er valgt med omhu og kjærlighet.

 Som vanlig finner du låtene som liste på Spotify. Linken finner du her May Songs eller her May Songs, alt ettersom hvilken vei du velger inn til Spotify.

 

1. Hellsongs – I Just Want You

Vi starter mai i Sverige, med bandet Hellsongs og Göteborg sympfoniorkester i en live-fremføring av I Just Want You, skrevet av Ozzie Osborne. En av de fleste undervurdert låt og en undervurdert tekst. Hellsongs er en trio som først og fremst fremfører rock’n’roll-klassikere på sin ofte nedtonede måte. De har vært i gang siden 2004, men byttet blant annet vokalist for noen år siden. My Engström Renman synger denne låten.

2. Amy Macdonald – Rock Bottom

Den skotske artisten Amy Macdonald slo an over store deler av verden for noen år siden med sin opprocka folkemusikk. En ny plate kommer fra henne neste måned, men vi gleder oss over en av hennes tidligere låter, Rock Bottom, mens vi venter.

3. Tom Baxter – Better

Du kan ha hørt denne i en annen versjon med Boyzone, men her er originalen, fremført av den engelske sangeren Tom Baxter, en musiker som har hatt større suksess som live-artist enn som plateartist. Better kom i 2007, hans hittil siste album kom i 2008, så det spørs om det er stille før stormen – eller over. Uansett er dette en glitrende poplåt.

4. Randi Tytingvåg – Impatience

Jeg har jo sviktet hjembyen min, Stavanger, i  disse listene, men her begynner jeg å rette dette litt opp: Randi Tytingvåg har faktisk holdt på i 10 år, men har først det siste året blitt bredt lagt merke til. Hun beveger seg i området mellom jazz og pop, og har blant annet samarbeidet med en annen Stavangerdame. Hanne Sørvaag. Impatience er hentet fra Randis flotte 2012-album Grounding.

5. Geoff Moore & The Distance – God Bless The Broken Road

Denne country-slageren har blitt fremført av mange artister, gjerne uten ”God” som første ord i tittelen. Jeg har valgt ut gospelsangeren Geoff Moore (som har valgt å beholde ”God” i tittelen – da passer den vel bedre inn i repertoaret til en gospelsanger). Det er uansett en flott, flott låt, om enn tradisjonell, og Moore yter den stor rettferdighet.

6. Company of Thieves – In Passing

Denne trioen kommer fra Chicago, og har foreløpig sluppet to album, der In Passing er hentet fra det første. De har fremført både eget material og sanger fra Fiona Apples katalog (som jeg har hatt med i tidligere lister).

7. The Reads – Galaxy Egg

Så til et Wenglish band (med medlemmer både fra England og Wales). The Reads har ikke hatt noe stort gjennombrudd ennå, men de som liker Elbow og musikkvalget til denne listen, vil nok også ha glede av Galaxy Egg, som bandet nå har sluppet som singel, klassisk og vakker pop.

8. Alan Price – Poor People

Alan Price rager høyt på min liste over store popartister. Han står bak House of the Rising Sun, som gjerne er den første sangen man lærer på gitar (ja, det er en folketone, men han sang den først som poplåt, i Animals).  Poor People er fra filmen O’ Lucky Man, en fantastisk film som ikke blir dårligere av Alan Prices musikk. Jeg har intervjuet Alan Price da jeg var en ung mann, hjemme hos ham, et høydepunkt. De som ikke har oppdaget Price har sjansen nå.

9. Ximena Sariana – No Vuelvo Mas

Her kommer den første meksikanske artisten på mine lister, Ximena Sariana. Hun har hatt en stor karriere i hjemlandet, men satser nå også utenfor Mexico og ønsker å synge på engelsk også.  Denne låten er i det minste på spansk, så får vi se om hennes særpreg overlever en internasjonal satsing.

10. Gilbert O’Sullivan – Missing You Already

I år kommer endelig digitalversjonen av Gilbert O’Sullivans første to brilliante album fra 70-tallet, men han skriver fremdeles stor popmusikk, selv om den internasjonale karrieren ikke har vært den samme siden nettopp 70-tallet.  Mange snakker foraktelig om O’Sullivan, men jeg er ikke blant dem. Jeg anser ham som en av de største popkunstnerne, totalt undervurdert av popfiffen. Missing You Already har varmen, de velformulerte tekstene, den klassiske melodien som gjør ham stor fremdeles.

11. Laura Marling – Crawled Out of the Sea

Listens korteste låt, som en liten taster fra en stor artist, Laura Marling. Hun er blant artister som har vokst frem fra MySpace – allerede som 16-åring – og er nå en etablert artist som selger til et stort publikum, og som drar folk til konserter. Liker du dette, hør på hele hennes album fra 2008, Alas I Cannot Swim, som fremdeles er hennes beste.

12. LidoLido – Hey Girl

Noen artister har stor selvtillit og starter tidlig, som Laura Marling. Her er en til, LidoLido fra Tysvær, som overrasket TV-seerne da han avsluttet årets Spelemannsprisutdeling med en forrykende live-opptreden. Dette er ikke min favorittmusikk – er så reaksjonær at jeg synes at musikk skal spilles eller synges, ikke deklameres – men det er ikke til å komme forbi at LidoLido har mye å by på allerede, og sikkert inn i fremtiden.

13. Adam Green – Friends of Mine

Blant de mange artister som har gjort det nesten , her er Adam Green, en amerikansk sanger som fremfører inderlige viser. Han har hatt ganske stor suksess i enkelte land, blant annet i Tyskland. Jeg synes han har mye fint å by på, selv om det til tider er vel snilt.

14. Regina Spektor – Dance Anthem of the 80’s

En artist med betydelig større suksess er Regina Spektor. Hun har en særegen stil og stemme, og denne låten har også et visst innslag av Øst-Europa, som vi kanskje kan spore tilbake til hennes russiske opphav – hun kom til USA som 9-åring.

15. Crybaby – A Misery of Love

Veldig lite informasjon er tilgjengelig om dette nye bandet, annet enn at sangeren heter Danny Coughlan og at plateselskapet heter Helium. Samlingen som A Misery of Love har imidlertid fått velfortjent strålende kritikk i Guardian. For alle som har en forkjærlighet for Richard Hawley og Roy Orbinson er det lyse tider i vente. Det finnes nesten ikke et eneste dårlig spor på denne første samlingen. Og husk – det var her du hørte om dem først!

16. Marie Key – Er du OK?

Så til Danmark, et land det skjer mye på musikkfronten for tiden. Danskene spydde tidligere ut en rekke halvtyske, glatte poplåter, men nå kommer det en rekke artister og band som holder høy internasjonal klasse. De fleste synger på engelsk, men Marie Key Band har valgt å synge på dansk. Visene er små velskrevne historier, og Maries stemme smyger seg inn i hjertet. Er du OK? kommer fra deres siste album som kom i fjor.  Takk til Benedikte Wallace for tips.

17. Randy Newman – Marie

Det er ikke langt fra Marie Key til Randy Newmans vakre ballade, Marie, i mine ører en av de sterkeste kjærlighetsballader noen sinne komponert. Randy Newman er ingen stor sanger, men hans særegne, såre stil gir denne sangen ekstra dybde. Opptaket er fra hans Live-album, innspilt i London for to år siden.

18. Susan Tedeschi & Robben Ford – One Man’s Ceiling is Another Man’s Floor

På tiden med litt blues, med den unge bluessangeren Susan Tedeschi og den mer aldrende Robben Ford. Dette er en spesiell blueslåt; mange vil kjenne igjen låten fra Paul Simons tidlige solokarriere. Paul Simon fremfører den mye streitere enn Susan og Robben, men vi som elsker Paul Simon har ikke vondt av å høre mesterverkene hans bli fremført av andre – og på en annen måte.  Her svinger det!

19. Kashmir – Graceland

Tilbake til Danmark og enda et band som underbygger den nye bølgen dansk, internasjonal musikk, i alle fall for oss nordmenn. Nå har Kashmir holdt på en god del år, og har bygget seg opp et stort publikum i og utenfor Danmark, så for danskene er det på ingen måte nye.  De har spilt med både David Bowie og Lou Reed, og gir ut plater på løpende bånd. Graceland er fra starten på karrieren deres, innspilt i 1999.

20. Ronald Isley – No More

Ronald Isley, vokalist i familiegruppen The Isley Brothers, ble nylig presentert av Word Magazine som en av de største popstemmene gjennom tidene. Denne låten er fra hans soloplate som kom for to år siden, og slår vel fast at mannen kan synge. Jeg har aldri vært noen stor fan av Isley Brothers, men kan sette stor pris på denne flotte sololåten til Ronald.

21. James Blake – A Case of You

Blake er en ung sanger og komponist fra London, som virkelig har blitt merke til de siste to årene. Han ble nylig nominert til den prestisjefylte Mercuryprisen, og er en artist som både fremfører tradisjonell pop, viser og mer moderne elektronisk dansemusikk, såkalt Dubstep. . A Case of You er skrevet av Joni Mitchell, hennes kanskje beste ballade. Jeg synes James Blake har laget en versjon det står respekt av.

22. Ana Silvera – The Harbour Song

Fra en bredspektret artist til en annen. Ana Silvera, fra England men med syriske og irske aner,  er vel først og fremst operasangerinne. Likevel har hun beveget seg inn i poplandskapet, men har tatt med seg mye spennende fra scenemusikken.

23. Rufus Wainwright – Out of the Game

Vi holder oss til bredspektrede artister og lytter til en av de aller beste i mine ører. Rufus kommer fra en familie av stjerner, både søsken og foreldre, men han er vel kanskje den som har hatt størst suksess. Nå har han holdt på med opera og Judy Garland-konserter noen år, så det var på tide han begynte å slippe vanlige låter igjen. Out of the Game er en strålende ny single fra et like strålende album. Er du god, så er du god.

24. Lhasa de Sela – La Celestina

Månedens worldlåt kommer her, fra den spennende kanadiske sangeren Lhasa de Sela, med både meksikanske og amerikanske aner. Vi beveger oss nå i indiansk og søramerikansk musikk, vanskelig å si hvor denne musikken egentlig hører hjemme. Det er kanskje derfor den er så spennende. Takk til Unni Ødegård for tips.

25. Waldeck – Why Did We Fire the Gun?

Kurt Waldeck er en elektronikamusiker fra Wien, Østerrike, som har holdt på siden tidlig 19-tall. Jeg synes musikken hans er kjempespennende, full av overraskelser og med en slapp, herlig rytme i bunn. Denne låten er kanskje hans aller beste.

26. Tore Johansen og Marit Sandvik – Nordaførr Vårvisa

Jeg har aldri vært noen stor fan av Ja, vi elsker, og skulle vi noen gang vurdere å få oss en ny nasjonalsang som står til oss, må Halvdan Sivertsens Nordaførr Vårvisa definitivt komme på listen over kandidater. Denne utgaven med jazztrompetisten Tore Johansen og jazzsangerinnen fra Harstad, Marit Sandvik, er den vakreste utgaven jeg har hørt.

Den er som skrevet for en mailiste.

27. Team Me – Show Me

Det er ikke bare danskene som klarer å skape internasjonal popmusikk. Team Me vant Spelemannsprisen for beste popgruppe i år, velfortjent når vi hører denne fengende låten. Bandet er fra Elverum.

28. Crystal Fighters – At Home

Dette spanske bandet spiller hva noen anmeldere har kalt Folktronica – hør på denne flotte, fengende låten så er det lett å skjønne hva de mener. Crystal Fighters henter inspirasjon blant annet fra baskermusikk og er et av de få band fra Spania som har klart å slå an utenfor landets grenser.

29. Luke Haines – Love Letter to London

Denne låten høres så søt og tilforlatelig ut, men sangeren er en av britisk pops verste Infants Terrible. Han har feilaktig varslet sin egen død, angrepet kolleger og manet til popstreik i en uke. Men musikken vitner om et mykt hjerte, og Love Letter to London kan vi jo høre på som en kjærlighetssang til verdens herligste by.

30. Henryk Gorecki & Dawn Upshaw – Symphony No 3. – Lento e Largo Tranquillisimo

Jeg tøyer kanskje grensene en smule for disse listene, men hvis vi skal ha med et nytt klassisk stykke noen gang, må det jo være Goreckis sensasjonelle tredje symfoni. Polske Gorecki er en avant garde-komponist og har ikke solgt særlig mye musikk før, men da den engelske radiokanalen Classic FM begynte å spille denne satsen, ble den populær over natten – faktisk skal den ha solgt over 1 million plater i ukene etter at den ble gjort kjent. Dawn Upshaw synger bare så utrolig vakkert, og det er umulig for meg å være uberørt av å høre denne mørke og sorgfulle satsen. Håper du er enig.

31. Michael Bublé – End of May

Og på slutten av mailisten kommer End of May som seg hør og bør. Michael Bublé har fått være med før, så denne kanadiske smørsangeren bør være kjent for alle.