Tre spesielt talentfulle damer fyller nå opp blogg-listen med 14 nye låter. To av dem er rimelig kjente; den tredje har nettopp sluppet sin debut-EP.

Josephine Oniyama, eller bare Josephine som er hennes artistnavn, er et av de største sang- og komponisttalenter jeg har kommet over på veldig lenge. Hun er 29 år, kommer fra Manchester, og har bare så vidt kommet i gang med hva som er nødt til å bli en lang karriere. Det er ikke lett å sette henne i bås, her er mye nostalgisk lyd og mange nye toner, men det som er gjennomtrengende er hennes dominerende, varme og sikre stemme, og ikke minst sjeldent sterke låter som kommer som perler på en snor. Her er det bare å glede seg til fortsettelsen.

Martha Wainwright har kommet med et nytt album, hennes fjerde, med tittelen Come Home to Mama. Martha har genene i orden; faren er Loudon Wainwright III og moren er Kate McGarrigle, begge store viseartister. Genene har hun delt med sin multitalent-bror Rufus Wainwright.  Come Home to Mama er kanskje hennes beste album til nå, Martha høres til tider ut som Kate Bush på sitt beste, men med langt mer subtile låter.

Den siste i dametrioen er Frøydis Grorud, og ja, du vet hvem hun er hvis du har TV i huset. Frøydis trakterer nemlig saksofonen og tverrfløyten i Beat for Beat hver fredag. På denne skiven, hennes andre soloplate, spiller hun en helt annen musikk. Her beveger vi oss inn i Bugge Wesseltoft/Jan Garbarek-land, bare enda mer tilgjengelig jazz. Når dagen raser av gårde med deg, sett på deg høretelefonene og lytt til antidepressiva i ren, musikalsk form.  Spesielt morsomt er det å høre på Bjørn Eidsvågs Eg ser, denne gang i god engelsk oversettelse, med religionsfokuset i originalen nedtonet.