Det er på tide med musikalsk påfyll, både fra gamle travere og nyere stjerneskudd.

Første band ut er den amerikanske gruppen Hem. Brooklyngruppen består for tiden av hele åtte personer, men det er Sally Ellyson, Gary Mauree,  Dan Massé og Steve Curtis som er og har vært kjernen i bandet. De spiller vakker Americana, raffinert og rørende. Albumet Departure and Farewell kom i år, etter 4 års pause, og tilhengerne er ikke skuffet. Jeg har valgt ut fire sterke låter, mer finnes på resten av albumet.

Vi fortsetter med mer Americana, dog svært så forskjellig fra Hem, nå fra Josh Ritter fra Idaho, en mann som åpenbart har vært gjennom en tøff periode med samlivsbrudd. Tekstene på hans nye og syvende album, The Beast in its Tracks, er fulle av tristesse og bitterhet, men det gjør ikke låtene mindre vakre av den grunn, og håpet lurer i bakgrunnen.  Josh Ritter har aktivt gitt ut musikk siden 1999, så også han er i kategorien gammel traver.

Likevel kommer han ikke i nærheten av neste mann ut, Rod Stewart. Det er nå 42 år siden han utga den geniale albumet Every Picture Tells A Story, og før det hadde han en karriere som del av bandet Faces. De siste årene har Rod konsentrert seg om å gjøre den amerikanske sangboka på sin egen måte, et meget vellykket prosjekt både kunstnerisk og kommersielt. I år kom albumet Time til ganske så blandede anmeldelser. Jeg synes ikke det er et strålende album, mye platt musikk for mine ører, men innimellom finnes både gull og gøy. Jeg har valgt ut fire flotte og Rod-typiske låter, håper de faller i smak. Det finnes noen få til på albumet som er verdt å høre på.

Så til den yngre garden. Linda Carlsson fra Sverige kaller seg Miss Li. Hun er et spennende nytt bekjentskap for meg, fordi her møter vi en 32-åring som kaster seg over enhver musikksjanger – og det virker som om hun føler seg hjemme i svært mange av dem. Når artister ikke er sjangertro vet ikke anmelderne hva de skal mene og tro, og det har også vært tilfelle hva gjelder Miss Lis siste album, Wolves. Det har fått blandet mottakelse, men mye mindre fortjent enn Rod Stewarts lunkne anmeldelser for sitt album. Jeg har begynt å høre på Miss Lis tidligere utgivelser, og her er mye virkelig morsomt og overraskende å høre på.

Så har jeg lagt til et lite bonusspor til slutt, en instrumental fra Stig Ulv fra Ørsta. Stig kaller seg klimprar, og det er vel en god beskrivelse når man lytter til gitaristens første vakre album.Strengetonar. Jeg synes det blir vel monotont i lengden, men lydbildet fra Volda kirke skaper en ørebalsamatmosfære som kan være godt og klokt å ty til etter en hektisk dag eller uke.

Og for de av dere som ikke abonnerer i Spotify, her er musikken. Jeg har som vanlig fjernet den eldste musikken fra blogglisten;  i dag ble det While You Slept (beklager, Benedikte), The Red Bullets, Lianna La Havas,  Hot 8 Brass Band, David Bowie (beklager, David) og Christopher Holland.