April Songs

Velkommen til april!

Gamle travere som Tom Jones, Ry Cooder, Sinead O’Connor, Tommy Steele og Angelique Kidjo er med på den ferskeste av ferske lister, men det er også mer ukjente spennende indie-artister og -band fra hele verden – et ekstra stort knippe fra New York, men også fra Sverige, Wales, Uganda, Skottland, Aserbajdsjan, Frankrike og ikke minst Norge.

Listen finner du som vanlig på Spotify, her er linken: April Songs eller her: April Songs.

Jeg håper listen faller i smak, takk for alle innspill på tidligere lister og for tips om nye låter. Tilbakemeldingene tyder på at flere og flere har gjort det til en vane å gjøre den siste dagen i måneden – eller den første dagen alt ettersom – til dagen der man introduserer seg selv til ny og deilig musikk. Mange har kommentert at det er så godt med musikk som vokser, som man kanskje må høre et par ganger før de sitter i øret. Det gleder meg spesielt å høre. Jeg bruker lang tid på å velge låter til hver liste, nettopp for å luke ut de låtene som ikke overlever gjentatt lytting.

1. Eleanor FriedbergerInn of the Seventh Ray

Vi åpner aprillisten med en tøff låt fra amerikanske Eleanor Friedberger. Hun har ikke gitt ut mer enn ett album alene, men har spilt sammen med sin bror i gruppen The Fiery Furnaces i flere år.

2. Kate HavnevikTears in Rain

Kate er fra Oslo, men har hatt betydelig mer suksess utenlands enn i Norge. Sangene hennes har vært med i Grey’s Anatomy, hun har sunget sammen med Britney Spears og Røyksopp, og har fått strålende kritikker utenlands for sine to album.  Jeg synes Tears in Rain er imponerende, både tekst og musikk, men lytt til hele albumet hennes, ikke mange svake låter der.

3. Christian McBride og Angelique KidjoAfirika

Det er ikke mange bassister som får sin egen plate, men unge Christian McBride har allerede blitt en basslegende, og på albumet Conversations får han spille med en rekke spennende artister. Angelique Kidjo var med på Nobelkonserten og fikk hele salen til å synge med på denne låten.

4. Cardinal Northern Soul

Denne duoen bestående av en amerikaner og en australier, var fra hverandre i nesten to tiår før de bestemte seg for å prøve seg på nytt. Albumet Hymns er resultatet, og selv om ikke alle låtene er like gode, liker jeg godt denne.

5. Jodie MarieShadows of Rain

Denne tenåringen fra Wales har fått veldig mye oppmerksomhet de siste månedene, og er blitt sammenlignet med Adele, Rumer og andre unge storheter. Albumet hennes er helt strålende, ja så full av fulltreffere at det har vært vanskelig å velge en låt til listen. Liker du denne, hør på resten av det denne unge damen har å by på.

6. Tommy SteeleI Put the Lightie On

Så gjør vi et STORT tidshopp, til min barndom på 60-tallet. En av singlene jeg hadde arvet etter mine eldre brødre var denne. Forleden dukket notene opp i en opprydding, og da måtte jeg gå tilbake for å finne denne morsomme og swingete sangen, sunget av en av 60-tallets store stjerner.  Karrieren hans visnet litt etter storhetstiden sammenlignet med Cliff og Elvis, men fremdeles er det mange som husker ham.

7. Lucas RenneyAs the Night Gently Falls

Dette er andre spor fra Lucas Renney på listene mine.  Den tidligere engelske språklæreren kommer med enda en god historie satt til musikk.

8. Sara Bareilles Unchartered

Det er også andre gang for Sara Bareilles på listene. Hun er en ekte amerikansk popkunstner, og liker du lyden av denne låten er det bare å kaste seg over hele repertoaret hennes, for der er det mye av det samme.

9. The Wild SwansBringing Home the Ashes

Dette er en ny låt, men bandet har faktisk holdt på siden 1980, selv om det har gått i rykk og napp siden da.  Bandet er fra Liverpool, og Beatles-påvirkningen er vanskelig å skjule, selv om det nok er mer Smiths i bunnen her.

10. The Knife – Marble House

Jeg begynte disse listene med svært få svenske bidrag, men etter hvert har flere og flere bidrag sneket seg inn, alle vel fortjent. The Knife er fra Gøteborg og har holdt på siden 1999. Duoen består av søskenparet Karin og Olof Dreijer, to musikere som ikke liker rampelyset og holder seg borte fra alle offentlige tilstelninger.

11. Marina and the DiamondsI am Not a Robot

Dette er faktisk en soloartist som broker et bandnavn som artistnavn. Som Jodie Marie er hun fra Wales, og jeg hørte henne for første gang på Skavlan i fjor. Låten ble en stor slager over hele verden, men den blir ikke dårligere for det.

12. Ry CooderCrazy ‘Bout an Automobile

En av verdens beste gitarister har også tidvis vist at han kan by på varme og humor. Dette er en ganske gammel låt, men jeg synes det er verdt å høre på fremdeles, også fordi Ry Cooders gitarspill er glitrende også her.

13. KoopI See a Different You

Vi fortsetter med svenske bidrag, og med artister som har vært med før. Koop beveger seg i den uhippe sjangeren Caribbean Jazz, men jeg er nok ikke alene om å like både melodier og rytmer.

14. PomplamooseIf You Think You Need Some Lovin’

Pomplamoose er en duo som i starten kun slapp låtene sine på Youtube, men som etter hvert har utvidet til både Spotify og iTunes. Alle videoene deres ble innspilt i leiligheten deres, men nå har de holdt noen konserter, noe som har sørget for enda større popularitet.  De har også vært representert på listene mine før.

15. Emeli Sandé og Naughty Boy Daddy

Som med Jodie Marie har Emeli Sandé fått langt over gjennomsnittet fokus de siste ukene. Hun er skotsk-zambisk og ble først kjent som komponist for mange andre artister. Albumet Our Version of Events er et av årets beste i mine ører, så liker du denne, hør på resten.

16. Elizabeth & The CatapultRace You

Enda en artist som har et artistnavn som gir inntrykk av det dreier som et band. Men det er nok bare Elizabeth Ziman fra Brooklyn, New York. Elizabeth har sunget mye jazz, men har nå etablert seg som en indie-artist.

17. The Phenomenal Handclap Band15 to 20

Enda en artist fra New York, denne gang et helt band. Jeg synes denne låten er morsom og leken, selv om teksten neppe blir gitt ut som poesi. Gruppen har utrolig nok vært på turne med Bryan Ferry, men ikke alt de spiller er like dansbart.

18. April Smith and the Great Picture ShowWhat’ll I Do

Vi holder oss I New York, faktisk også i Brooklyn. April Smith og hennes fire musikere spiller musikk som er blitt kalt spaghetti burlesque, men denne vakre låten er vel ikke blant dem som passer dette stempelet best.

19. Gledhill Ressurect Me

Det er ikke mye informasjon tilgjengelig om denne Indie-gruppen fra Sheffield. Jeg kunne være fristet til å tro at Robbie Williams har Gledhill som sitt alter ego, for musikken minner veldig om hans – på det beste faktisk.

20. Carlene CarterUnbreakable Heart

Jeg husker godt da jeg hørte denne hjerteskjærende vakre låten første gang: det var på radioen en tidlig morgen klokken halv syv. Jeg brukte store deler av dagen til å finne ut at det var Carlene Carter som sto bak (dette var før Shazam).  At hun er datter av June Carter og stedatter til Johnny Cash kan vel forklare noe av suksessen hennes, men selv om mange av låtene hennes er for country for meg, er det mye mer av dette kaliberet i katalogen hennes.

21. The ShinsSimple Song

Så skal vi til New Mexico. Der finner vi The Shins som har gitt ut fire album siden 2001, uten den helt store suksessen internasjonalt.  Denne låten ble sluppet som single tidligere i år, og klatret til nr 18 på alternativlisten til Billboard. Jeg synes den fortjener bedre.

22. Tom Jones and Jools Holland200 lbs of Heavenly Joy

Endelig en låt som fremhever tiltrekningskraften til de som veier 200 pund! Tom Jones, kanskje en av de beste mannsstemmene på kloden synger sammen med kanskje et av de rytmisk sterkeste bandene i verden, Jools Hollands fantastiske storband.

23. Kathleen EdwardsBuffalo

Kanadiske Kathleen Edwards har hatt stor suksess både i hjemlandet og i USA. Buffalo er hentet fra platen Asking for Flowers, men hun har gitt ut et flott album tidligere i år som også er verdt å lytte til. Kathleen Edwards forteller historier i sangene sine, så lytt også til ordene.

24. Michael Kiwanuka – Rest

Kiwanuka har fått stående applaus fra publikum allerede – og masse oppmerksomhet – faktisk så mye at enkelte kritikere har kritisert ham for å være overeksponert. Også Michael Kiwanuka har vært på besøk hos Skavlan. Han er fra England, med ugandiske foreldre – og ja, du har hørt en låt av ham før på disse listene, og ja, han minner skremmende om Van Morrison.

25. Jeanne CherhalVoila

Som dere raskt hører er denne damen fransk, og etter hvert er hun blitt en stor stjerne i hjemlandet. Hun har gitt ut plater siden 2002, og har også prøvd seg som skuespiller. Dette er en farlig låt å spille mye, den limer seg fast i hodet, og det må mange andre låter til for å få fjernet den. Men fin er den!

26. The Magnetic FieldsAndrew in Drag

The only girl I ever loved is Andrew in drag. Jeg har stor sans for at noen tilfører litt humor til popmusikken. Stephen Merritt og gruppen hans Magnetic Fields, er blant dem som har fått til det. Låtene er fulle av ordspill og morsomheter. Gruppen har holdt på siden 1990-tallet, og hadde en stor hit i 1999 med 100 000 Fireflies.

27. Eli/NikkiRunning Scared

Det går mot Eurovision Song Contest 2012, og som en ekstra service kommer fjorårets vinner, som jeg er sikker på at de aller fleste har glemt for lengst. De to sangerne har ikke gjort stor siden den gang, men de skal nok få lyse på scenen i Aserbajdsjan i mai – sannsynligvis for siste gang. Kanskje blir det en bedre vinner i 2012, selv om Running Scared er helt akseptabel pop.

28. The Miserable RichRinging the Changes

Vi har hatt The Mummers som er noes å sjelden som et janitsjarpopband. Nå kommer kammermusikkpopband The Miserable Rich – og begge band kommer fra Brighton i England. Her eksperimenteres det tydeligvis med musikk for tiden, og godt er det, for dette er flott musikk.

29. Sinead O’Connor – How About I Be Me?

Hun er tilbake, like kortklippet som før og sikkert med like annerledes meninger, men Sinead O’Connor er alltid interessant som menneske og som artist. Singelen How About I Be Me? er i god reggaestil, men jeg regner med at albumet som kommer vil bevege seg over mange andre sjangere også.

30. Anne Grete PreusBlå april

Jeg må innrømme at jeg ikke alltid har vært like glad i Anne Grete Preus’ musikk, men etter TV2-serien Hver gang vi møtes har jeg nok fått et mer nyansert syn på både henne og musikken hennes. Denne vakre låten er kanskje noe av det beste hun har fremført, og da passer den jo godt til å være månedens tittelmelodi, og avslutte enda en månedsliste.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s