Velkommen til februar, til en kort måned med mye søskenpop, mange nyinnspillinger av eldre låter og mange eldre sangere som fremfører nye låter. Igjen beveger vi oss over hele verden, fra Uganda til Sverige til Frankrike til Norge.Og igjen regner jeg med at det kun er et fåtall av låtene du har hørt før. Min misjon med disse listene er jo å vise at det lages fantastisk musikk også i dag, selv om man verken må på den ene siden lytte til hiphop-  eller på motsatt side enda verre –  på dænsebænd. Det er det melodiske, det rytmiske og det lite kjedelige som dominerer listene i mine ører, og jeg er veldig glad for at så mange melder tilbake at de er enige.

Månedens liste finner du kun på Spotify. En spotsjekk viser at de fleste velger å bruke Spotify til å lytte på listen. Hvis dere ønsker å kjøpe enkeltlåter til odel og eie anbefaler jeg å gå til iTunes med listen under og handle som vanlig.

February Songs eller February Songs

1. The Silver Seas – Kid

Denne gruppen er nå å regne som en gammel traver på listene mine, men det stopper meg ikke fra å legge ut en til. Kid er kanskje den vakreste av The Silver Seas’ ballader. Den finnes i to versjoner, en rød og en blå. Den røde er med fullt arrangement og ligger på Spotify. Den blå må kjøpes fra utlandet, og er en nedtone versjon, men er like fin. Jeg håper snart denne gruppen får den anerkjennelse den fortjener også her hjemme.

2. Laura Veirs – Prairie Lullaby

Laura Veirs fra Seattle startet sin karriere for 12 år siden, de første årene ble hun nødt til å gi ut sine egne plater, men har etter hvert fått både platekontrakt og et visst gjennomslag. Prairie Lullaby er fra albumet Tumble Bee, som er full av nyinnspillinger av standardlåter. Vakkert og vart.

3. Edward Sharpe & The Magnetic Zeros – Home

Bak denne rare gruppen står Alex Ebert, forfatter og musiker, som har skapt karakteren Edward Sharpe, en messias som ble sendt ned til jorden for å spre det glade budskap, men  ble noe distrahert av kvinner han møtte. Home har vært brukt i en rekke TV-serier, og er en like rar låt som gruppen er rar.

4. Amy LaVere – Pointless Drinking

Du kan ha sett Amy LaVere i Johnny Cash-filmen ”Walk the Line” som Wanda Jackson, men hun er nok mest kjent som sangerinne helt ute i kanten av Country-sjangeren. Denne låten er fra hennes album fra 2007, ”Anchors and Anvils”. Et nyere album kom i fjor.

5. Lindsey Buckingham – Treason

Gamle helter dør ikke, heller ikke Lindsey Buckingham fra Fleetwood Mac. Soloplatene hans, inkludert ”Gift of Screws” som ”Treason” er hentet fra, har ikke på langt nær gjort det så godt som platene fra tiden sammen med blant annet Stevie Nicks, men jeg synes denne låten er helt opp mot det beste fra Fleetwood Mac-tiden.

6. Thomas Dutronc – Gnossienne no 1

Erik Satie, den franske komponisten som ble verdenskjent på sine Gnossienner, ville muligens ha snudd seg en smule i sin grav hvis han hadde hørt denne sigøyner-inspirerte versjonen. Men jeg synes nå den er morsom og fengende, selv om den vare pianooriginalen nok får flere stemmer fra meg.  Thomas Dutronc er en mester i Django Reinhardt-tradisjonen, så liker du den type musikk, hør mer på ham

7. Steve Miller Band – I Aint Got You

Dette er andre kutt jeg tar med fra Steve Miller Bands ”Let Your Hair Down”-album som kom i fjor. Steve Miller har vært med siden 60-tallet og har egentlig aldri vært blant mine favoritter, men dette albumet er kjempebra, tro som det er til rockens og bluesens røtter.

8. ZAZ – Les passants

Det er også andre kutt fra jazz-sangerinnen ZAZ, og enda en artist som leker seg med sigøynermusikken. Hun har hatt en eventyrlig suksess med sitt debutalbum i Frankrike. Jeg håper hennes særegne stemme og kule rytme også fenger deg… Og ja, hele albumet er like bra.

9. Gavin Bryars, Tom Waits & A Homeless Man – Jesus Blood Never Failed Me Yet

Dette er et spesielt spor, og kanskje er det litt uventet at en humanist legger ut en salme med et så åpenbart religiøst innhold. Men jeg synes dette er noe av det vakreste og såreste jeg noen sinne har hørt. Den britiske moderne komponisten Gavin Bryars  gjorde et lydopptak på gaten av en uteligger, og skrev et over 20 minutter langt musikkstykke bygget rundt en lydloop fra dette opptaket. Siden laget han flere versjoner, inkludert denne, der han inviterer Tom Waits inn til å løfte låten ytterligere. Den hjemløse ble imidlertid aldri funnet igjen, så han forblir anonym. Hans såre sang om at det finnes en som passer på ham, i dette tilfellet Jesus, er hjerteskjærende hvis du har litt dramatisk fantasi.

10. Andrew Gold – Angel Woman

Det er ingen som kaller låtene sine Angel Woman lenger, og det er noen tiår siden denne ble spilt inn, av amerikanske Andrew Gold, som ble berømt da han sang Never Let Her Slip Away og Thank You for Being a Friend. Han beveget seg i mine favorittsirkler, fra 10cc til Beatles til James Taylor og Carly Simon, men karrieren var stort sett over da 80-tallet ebbet ut. Jeg tar med denne fine balladen for å minnes Andrew Gold som døde i sommer bare 59 år gammel, og kanskje få flere til å høre på mer enn hitlåtene hans.

11. Alpine – Hands

Hands er for mange faste listelyttere kanskje månedens mest utfordrende låt. Jeg er veldig begeistret for denne gruppen fra Australia. De sammenlignes med Lykke Li og The XX, men de har funnet sin egen stil synes nå jeg, det lille jeg har hørt av dem.

Hands er sluppet som single, et album skal være på vei. De har også en EP fra 2010 som det går an å lytte til hvis du vil høre mer.

12. Anni B Sweet – Take on Me

Navnet kan jo skremme de fleste…. Denne søtladne utgaven av Take on Me klarer seg veldig godt uten falsetten til Morten Harket. Anni heter egentlig Ana López Rodríguez, og er fra Malaga i Spania. Hun har nytt stor suksess både med denne låten og med albumet sitt i hjemlandet.

13. The Black Keys – Lonely Boy

Noen vil kanskje finne den røffe stilen på denne låten litt utfordrende, men gi Black Keys en sjanse. Bandet kommer fra Ohio og tåler sammenligning med The White Stripes. De er langhåra pøbler, men er litt snillere i stilen enn de hvite stripene. Lonely Boy er en fengende låt som sitter etter et par gjennomspillinger.

14. Koop – Koop Island Blues

Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke har hørt om dette svenske bandet inntil nylig. Svensk jazzinspirert pop har jo alltid reist vellykket over grensen til oss, men Koop har i alle fall ikke nådd mine ører før. Nå hører jeg mye på dem, synes de er fengende, annerledes og rytmisk kjempespennende. Deres foreløpig siste album kom i 2010, og dette sporet er hentet derfra. Enjoy!

15. Nouvelle Vague – Too Drunk to Fuck

Så kom månedens frekkeste, men den er kanskje aller mest morsom – et lite teaterstykke av en sang, og så uendelig mye bedre sunget av en forvirret, beruset jente enn av Dead Kennedys i originalen. Nouvelle Vague er en merkelig fransk gruppe uten fast besetning, som har gjort karriere av å lage nyinnspillinger av gamle punkslagere, gjerne i bossa nova stil. Få, om noen av dem, er dårligere enn originalen etter min mening, men så er jeg ikke så fryktelig glad i punk.

16. Aura Dione – Song for Sophie

I musikken virker det som en fordel å ha en broket familiebakgrunn. Marie Lousie Jønsen har færøyisk-fransk mor og dansk-spansk far å slekte på, og noen av disse lands impulser kan kanskje høres i musikken hun skaper under navnet Aura Dione.  Hun er blant de danske stjernene som har oppnådd suksess i blant annet nabolandet Tyskland.  Hennes debutalbum Columbine har solgt en halv million over hele verden, og et nytt album kom i fjor. Takk til Henriette som anbefalte Aura Dione på Facebooksiden til denne bloggen.

17. The Poverty Plainsmen – Sister Golden Hair

Mange kjenner nok igjen denne låten fra gruppen America, en av deres største hits.  Det gjorde også mange kanadiske platekjøpere da den ellers ukjente countrygruppen The Poverty Plainsmen spilte den inn på nytt. Deres utgave gikk til topps på nytt og hjalp dem å selge deres album Lap of Luxury i 2007.  Siden har man ikke hørt så mye til dem. Men Sister Golden Hair i ny og frisk form fikk de gitt oss først.

18. Willie Nelson & Paul Williams – Rainbow Connection

Og mens vi er i det nostalgiske hjørnet, her er en av mine favorittlåter fra den tiden The Muppets herjet som verst. Den ble den gang fremført av frosken Kermit, men jeg har nok større glede av denne ikoniske utgaven av Willie Nelson, med komponisten Paul Williams på slep. Willie Nelson får jeg fort nok av, men han leser noe inn i låtene han synger enn mange andre, så  én låt med Nelson kam både du og jeg klare.

19. Jason McNiff – Woody’s Annie Hall

Jason McNiff høres svært så amerikansk ut, men er en britisk folkesanger. Hans viser minner både om Bob Dylan og Gordon Lightfoot, to sangere jeg ikke er veldig fascinert av, men McNiff har en rekke låter som gir ro i sjelen, en av dem er Woody’s Annie Hall, så da går det fint an å høre på i alle fall denne.

20. Imogen Heap – The Moment I Said It

Så skal vi bevege oss inn i Björk/Kate Bush-land uten å høre på noen av disse to. Imogen Heap er halvdelen av gruppen Frou Frou. Hennes soloprosjekter byr på interessante og vakre låter, blant annet The Moment I Said It.  Hun har dypere i røsten enn Kate Bush og betydelig mer mainstream enn Björk, men jeg tror man kan høre hvorfor sammenligningen gjøres.

21. Anna Ternheim – Walking Aimlessly

Jeg var litt i tvil om jeg skulle ta med denne, for Walking Aimlessly er vel allerede en velkjent hit etter Anna Ternheims opptreden i Skavlan i desember i fjor. Men i tilfelle det skulle være noen som har gått glipp av denne perlen har jeg tatt den med.  Ternheim er svensk, men synger på engelsk og har gjort brukbar karriere også utenfor Sverige, nå også i Norge.

22. The Belle Brigade – Fasten You To Me

Denne gruppen fra USA består av to søsken, søster og bror, som bare så vidt har begynt på en karriere. Det vi har fått høre til nå høres veldig lovende ut, inkludert Fasten You To Me. De er trygt forankret i Paul Simon-tradisjonen, men byr på variert og spennende pop innimellom vakre viser.  Gruppen har vært på turné med blant annet Dawes, som jeg tidligere har med låt fra.

23. First Aid Kit – Winter is All Over You

Som The Belle Brigade er også First Aid Kit et søskenband, denne gang bestående av to søstre, denne gang fra Sverige. First Aid Kit har nettopp kommet med et nytt album. The Lion’s Roar, som kritikere flere steder har skamrost, men denne låten kommer fra The Big Black and the Blue som kom ut i 2009, og er den fineste utgivelsen til nå i mine ører.

24. Loney Dear – Calm Down

Og – som First Aid Kit kommer også Loney Dear fra Sverige. Han heter egentlig Emil Svanängen, men navnet skjemmer ingen.  Denne typen laid back indiemusikk går veldig godt i USA, og det var et Seattlebasert selskap som oppdaget Emil, egentlig før han hadde bygget seg opp noe særlig i Sverige.

25. Nora Foss Al-Jabri – What Are the Odds of That

Melodi Grand Prix-sirkuset er godt i gang, og jeg er vel ikke alene om å ønske 15-årige Nora videre til Baku senere i vår. Sammen med melodien hun gikk til den norske finalen med spilte hun inn et par andre låter, og denne er blant dem. Nora er et særegent talent og vil nok, uavhengig av hva som skjer i Spektrum 11. februar, få en lang og spennende karriere både i og utenfor Norge.

26. Eigil Berg – Elven med det store hjertet

Eigil Bergs stemme har gledet meg i flere tiår, fra den gang han var forsanger i New Jordal Swingers, et av Norges mest ukompliserte gladband. I fjor ga han ut et eget album med tittelen ”Låtskriver”, og denne hyllesten til Akerselva kommer derfra, ikke fullt så ukomplisert som New Jordal Swingers, men vakkert, velskrevet og velsunget.

27. Nitin Sawhney og Paul McCartney – My Soul

Her kommer godbitene som perler på en snor. Nitin Sawhney er en spennende og særdeles bredspektret artist. Han er faktisk utdannet advokat, men har jobbet mye med TV og radio, både som programskaper, komponist og programleder.  Det er likevel som musiker han er mest kjent, gjerne i samarbeid med andre store artister, som James Taylor, Sting, og her med selveste Macca. Denne låten minner mye om Johnny Cash’ siste låter, en nydelig og gudbenådet låt.

28. Michael Kiwanuka – They Say I’m Doing Just Fine

Så er det som om tiden står stille igjen. They Say I’m Doing Just Fine høres ut som om den kunne ha vært innspilt i Eagles’ og Van Morrisons storhetsdager, selv om den er egenartet og på ingen måte etterligner verken Eagles eller noen andre. Hvis du liker dette er det bare å vente på Kiwanukas første album som er ventet i mars. Han er engelsk, med ugandiske foreldre.

29. The Unthanks – Sad February

Vi avslutter som vanlig med månedens sang, og vi avslutter i England, med en fantastisk gruppe som også fikk være med på forrige liste, The Unthanks.  De er også denne listens tredje søskengruppe…