Da er det blitt ny måned ! November er jo normalt mørk og trist, men låtene i lista gir forhåpentligvis litt litt lys og gjør deg lettere til sinns. Denne måneden er ikke spennet så stort geografisk som i oktober, men vi skal innom både Canada og aborigerne i Australia, i tillegg til Israel, Norge, USA, England og Irland. Felles for låtene er at de forhåpentligvis er nye oppdagelser for deg, selv om noen av artistene er kjente. Filosofien ellers bak låtvalget kan du lese om under September Songs

Som vanlig kan du finne hele spillelisten på iTunes:

http://c.itunes.apple.com/no/imixes?iMixesPageType=1&id=476085612&l=nb

Månedens liste koster 172 kroner.

Du kan også lytte til hele listen på Spotify. Her er linken direkte og som http. Minst en av dem fungerer på din maskin, forutsatt at du har et Spotify-abonnement. November Songs  eller November Songs.

På Facebook har jeg en egen gruppe for disse månedslistene. Den finner du her:

http://www.facebook.com/groups/261313233889294/

Her er detaljene om hver låt i novemberlista:

1. Sarah Bareilles – Many the Miles

Sarah Bareilles får lov til å åpne novemberlista med en feiende rytmisk Many the Miles. Bareilles er en typisk amerikansk singer/songwriter med mye bra material. Hennes Love Song ble en stor hit, men ellers har nok den store suksessen uteblitt foreløpig. Jeg synes låtene hennes er over gjennomsnittet bra.

2.   Lucas Renney – A Tear in the Sea

Så til en ekte skillingsvise. Og der er slike viser den tidligere britiske engelsklæreren skriver, ekte rett-frem låter med et klassisk preg. A Tear in the Sea virker som den har eksistert i 100 år.

3. Rikke Normann – Keep You

Jeg hørte og så Rikke Normann første gang i fjorårets norske finale av MGP, da sammen med sin makker Åste. Nå har hun gitt ut material alene, og Keep You er i mine ører den beste låten hennes, med en frekk, ikke-rytmisk tekst og en melodi som sitter øyeblikkelig i øret. Dette burde ha blitt en radiohit for denne flotte norske artisten.

4.    Pink Martini – Sympathique

Gruppa Pink Martini er noe av det mest originale på pophimmelen. Eller swinghimmelen. Eller folkemusikkhimmelen. De svinger seg på elegant vis innen en rekke sjangere. Gruppa er overraskende nok fra Portland, Oregon, for det er ikke mange amerikanske grupper som synger på 10 språk. Vil du ha variasjon, hell deg en Pink Martini.

5.    Keren Ann – All the Beautiful Girls

Enda en ekte verdensartist, Keren Ann er født i Israel, med salig blanding av nederlendere, russere og javanesere i slekta. Hun har hatt spesielt stor suksess i Frankrike, og denne vakre, såre sangen kommer fra hennes siste samling ”101”.

6.    Left With Pictures – St. Dominic

Dette er mer en liten rapsodi enn en popsang, en slags fjern slektning av Bohemian Rhapsody – uten de samme store svingningene.  Men så er også de tre musikerne klassisk skolert. De er fra London og ble kjent gjennom BBC Radio6 i 2010, da de slapp en single pr måned på radioen, og ga så ut et album med de 12 sangene i 2011, In Time. Ikke rart jeg blir nødt til å ta dem med på denne månedlige samlingen…

7.    Rilo Kiley – Does He Love You?

Så til et av yndlingsbandene mine, Rilo Kiley. Dette var låten jeg først høre med dem, og det ble starten på et hyggelig bekjentskap gjennom to flotte album.  Denne historien om The Other Woman er velskrevet både musikalsk og tekstmessig. Jenny Lewis, vokalisten, har spilt inn to soloalbum (eller nesten solo), så Rilo Kiley fans er usikre på om det kommer mer fra gruppen i fremtiden. Vi håper på det beste.

8.    David Bowie – Everyone Says ’Hi’

Bowie needs not introduction, men denne låten er likevel ikke typisk for ham. Låten er fra ”Heathen” som kom i 2002, men som godt kunne ha kommet ut mye tidligere i karrieren hans. For oss som ble flasket opp på ”Alladin Sane”, er dette Bowie på sitt beste. Som med Rilo Kileys låt, er dette en fantastisk liten historie med mye sårhet. 

9.    Pete Yorn & Scarlett Johansson – I Don’t Know What to Do

De fleste forbinder vel Scarlett Johansson med film og ikke musikk, men det var som vokalist hun begynte. Sammen med filmkomponisten Pete Yorn spilte hun inn en rekke låter i 2007, men albumet ble først sluppet flere år senere, etter at Scarlett hadde blitt filmstjerne og  Pete Yorn kjent som komponisten bak musikken til ”Me, Myself & Irene”.

10.    k.d. lang & the reclines – Bopalena

I 2009 var det 25 år siden ”A Truly Western Experience” kom ut, med fløtesangerinnen k.d. lang som rockeartist. Platen kom ut remixet i anledning 25-årsjubileet, og et av de morsomste sporene er Bopalena. op-scooby-dooby-lena, go-gal-go bop-a-lena, bop-a-lena, she’s my gal!

11.      Dawes – That Western Skyline

Det er visst på Amerikas vestkyst det skjer; her er enda et folkrockband, denne gang fra Los Angeles. Fire gutter som spiller såkalt Laurel Canyon-musikk, etter området like utenfor byen med dette navnet.  Denne låten kommer fra deres første album, men liker du det du hører kan det være verdt å høre på Dawes’ nyeste album, Nothing is Wrong. Det skal jeg gjøre.

12.      While You Slept – Shivers

Så var det månedens nepotiske låt. Datter Benedikte er vokalist, og Shivers er fra deres første single. Albumet kommer til våren og har mange godbiter av samme type som Shivers og deres p3-hit Moments Gone (som var med på septemberlista).

13.      James Taylor – Caroline I See You

Kjent artist – ukjent låt for mange. Jeg mener nok at Caroline I See You er blant hans aller, aller beste. Vi brukte låten i vår datter Karolines konfirmasjon, så i vår familie er den mer enn en usedvanlig vakker ballade.

14.      Basia Bulat – Go on

Så en tur til Canada, til et stort stjerneskudd derfra, Basia Bulat, med en særegen stemme og med store låter å by på – Go on som en av de beste i mine ører. Basia Bulat ble populær også i Europa med platen Oh My Darling. Go on er hentet fra hennes nyeste samling, Heart of My Own.

15.      Kjetil Bjørnstad og Ole Paus – Solen står opp

Bjørnstad og Paus er nære venner (og jeg har hatt gleden av å lage TV-programmer med begge to), men de har laget alt for lite musikk sammen. Denne låten fremhever det beste hos begge to: en nydelig melodi fra Kjetil Bjørnstad og en sterk tekst fra Ole Paus’ yngre år. Aldri har vel etterdønningene av en krangel i fylla blitt fremført med så mye kjærlighet.

16.      Sarah Siskind – Novel

Siskind er en musikers musiker, og har skrevet mange låter for andre artister, blant annet Alison Krauss. Hun kom ut med et eget album tidligere i år, og dette er tittellåten derfra. Det er en av de bedre låter jeg har hørt på lenge – fikk den ikke ut av hodet på flere dager. Sarah Siskind har en styrke i stemmen som passer både til rock’n’roll og til musikk fra hjemtraktene hennes, Nashville, Tennessee.

17.      Charlie Dore – Cheapskate Lullabyes

Jeg hadde med en låt fra Charlie Dore på septemberlista, Big Boned Girl, og her kommer en til fra samme album, tittelsporet Cheapskate Lullabyes.  Dore er utgammal, like gammel som meg, og har en karriere som inkluderer både store TV-roller og nr 1.-låter skrevet for Jimmy Nail (Ain’t No Doubt)

18.      The Apples in Stereo – Play Tough

Så til et amerikansk solskinnsband, så tydelig influert av Beach Boys, Beatles, Pink Floyd og ELO at det av og til minner om etterligninger mer enn inspirasjon. Play Tough er fra 2007, deres nyeste album kom i fjor.

19.      Amanda Applewood – I Love Boys

How Can I Make Myself Desirable to You, synger Amanda Applewood på dette tittelsporet fra hennes debutalbum. Da er det bare å fortsette å synge låter som dette.  Amanda var tidligere backingsanger for The Boys Least Likely To, som jeg kanskje kommer tilbake til ved en annen anledning.

20.      Wilco – Capitol City

26. februar kommer supergruppen fra Chicago til Oslo. I mellomtiden kan du nyte denne fine låten fra deres nyeste album som kom for noen uker siden. Wilco har holdt på en stund, og jeg har aldri vært en veldig trofast fan, men det siste albumet er fullt av glad, velskrevne og velspilte låter som nok gjør at jeg vil følge dem nøyere i fremtiden.

21.      Feist – My Moon My Man

Canadiske Feist har nettopp kommet med nytt album, men jeg tar likevel med hennes forrige store hit, My Moon My Man, som fremdeles er den beste låten hun har i mine ører. Feist har nytt godt av nedlastingsrevolusjonen; hun ble årets bestselger på iTunes for noen år siden, med blant annet denne låten. Hun er en spennende artist som minner meg tidvis om Lily Allen – og det er ingen dårlig sammenligning.

22.      John Grant – I Wanna Go To Marz

John Grant fra Colorado i USA er en av de mest spennende artistene jeg har

kommet over de siste årene. Hans album ”Queen of Denmark” vant den ene årskavalkaden etter den andre, og hører du på disse låtene vil du nok være enig i at all skryt er velfortjent. Marz er ikke den røde planeten, men en godteributikk i hjembyen hans. Og hører du godt etter kan du høre alt som var å kjøpe der. Namm!

23.      Duke Ellington – Looking Glass

Denne fantastiske pianolåten fra Duke Ellington ble innspilt helt i begynnelsen av 70-tallet, men fikk ny betydning da den nylig ble brukt på en video fra Vimeo, med vakre bilder fra Paris og Paris Metro http://vimeo.com/hd#28994427 . Med eller uten bilder, dette er en klassiker fra en av jazzens mest spennende artister.

24.      The Leisure Society – This Phantom Life

Dette britiske bandet dukker opp når kjente artister skal fortelle hva de lytter til for tiden, og når jeg lytter til deres nye EP forstår jeg jo hvorfor. De er blitt kalt Englands svar på Fleet Foxes, noe som ikke gir et helt riktig bilde av dem, synes jeg, for The Leisure Society minner mer om britiske band fra 70- og 80-tallet som ikke skrev klassiske vers-refreng-vers-refreng-låter enn de flerstemte gutta fra USA.

25.      Geoffrey Gurrumul Yunupingu – Bapa

Denne sensasjonelle blinde artisten er aboriginer fra Australia. Han har klart å forandre på australiernes holdninger til urbefolkningen sin, for musikken hans har bygget bro til vestlig popmusikk, uten å miste røttene på veien. Bapa er vel hans vakreste låt.

26.      Crash Test Dummies – Mmm Mmm Mmm Mmm

La oss kalle en spade en spade og nynning mmm mmmm mmmm. Månedens tredje Canadiske artist, Crash Test Dummies, ble svært populære på 90-tallet, men har holdt koken siden da. Tidligere i år kom nytt album, full av rare, morsomme låter.

27.      Imelda May – Mayhem

Irske Imelda May åpnet septemberlista. Her kommer tittelsporet fra hennes mest kjente album, full av energi og musikalitet.

28.      Kristin Hersh – Trouble

Jeg har lyttet til amerikanske Kristin Hersh i mange år, men hun har også holdt på en stund, helt fra tidlig 90-tall.  Hennes 15 Minutes of Fame kom da hun sang duett med Michael Stipe fra REM, men hun har betydelig mer å by på. Liker du denne låten er det mer der den kommer fra.

29.      Tony Bennett & Michael Bublé – Don’t Get Around Much Anymore

Kanskje de to største nålevende croonere – sammen! Låten er fra Tony Bennets andre samling av duetter, en samling som har blitt mest kjent for å inneholde Amy Winehouses siste plateinnspilling.  Men begge disse to albumene er fulle av store øyeblikk og interessante møter.

30.      The Silver Seas – Ms. November

Og vi avslutter med et stykke vellyd fra Silver Seas. Det er som om Beach Boys-perioden er tilbake, makan til flerstemt mannesang skal man lete lenger etter – kanskje forgjeves. Silver Seas var med på oktoberlista også, de er kanskje det beste 70-tallsbandet vi har i 2011.

Da er det klart for nye, stort sett ukjente og i mine ører flotte poplåter for tidlige oktobermorgener eller seine oktoberkvelder. Denne gangen beveger vi oss virkelig rundt i hele verden for å finne 31 låter du kan glede deg over, fra USA til Færøyene, Østerrike, Spania, Nord-Irland, Tyskland, England, Norge, Frankrike, Belgia og Island.

Låtene finner du både på iTunes og i Spotify . Denne gangen har jeg kun valgt låter som er tilgjengelige begges steder, i det minste for norske lyttere.  Månedens samling koster 298,- om du kjøper den på iTunes. For å finne listen, lim denne adressen inn i nettleseren din, så tar den deg direkte til listen http://c.itunes.apple.com/no/imix/october-songs/id467661470?l=nb.

Som medlem av Spotify kan du lytte på alle gratis. Her finner du spillelisten: October Songs

1. Steve Miller Band – No More Doggin´

Steve Miller har gitt ut musikk siden midten av 60-tallet, og mye av det er amerikansk rock av en type jeg klarer meg godt uten. Men Miller er også en bluesartist, og på den siste plata, Let Your Hair Down, er det gladbluesen som står i sentrum. No More Doggin´er en gamnmel bluesklassiker fra 1952, som bandet fremfører eksemplarisk.

2. The Divine Comedy – A Lady of a Certain Age

Dette en-mannsbandet bestående av nord-irske Neil Hannon spilte inn Victory for the Comic Muse på 2 uker i 2006, men brukte 28 musikere for å få det til. I forrige samling var Hannon også representert, med bandet The Duckworth Lewis Method.

3. Madeleine Peyroux – Walkin´ After Midnight

Hvis noen tror på reinkarnasjon, må de tro at Peyroux´s kropp og stemme egentlig tilhører Billie Holiday. Denne låten ble spilt inn så tidlig som i 1999. Det tok faktisk 8 år før hun ga ut nytt album, og katalogen hennes er ikke stor, så liker du dette – hør på resten.

4. Nicole Atkins – The Way It is

Kvinnestemmer behøver ikke å være vevre og uskyldige. Amerikanske Nicole Atkins synger med kraft, og arrangementene rundt sangene hennes er også store og brede. The Way It is er fra 2007, men hun kom med nytt album i år som jeg gleder meg til å høre på.

5. Glen Campbell – Hold on Hope

Rammene rundt albumet denne låten er hentet fra er gripende: 70-årige Campbell, kanskje en av de største stemmene i country pop, fikk diagnosen Alzheimers for litt siden. Han bestemmer seg for å lage sitt siste album mens han ennå er i stand til det. Ghost on the Canvas er blitt et flott album for de som liker å bevege seg i snillpop-landskapet, men denne låten er spesiell i lys av sykdommen hans.

6. Baxter Dury – Isabel

I forrige liste tok jeg med Harper Simon, Paul Simons sønn. Månedens berømte sønn er Baxter Dury, sønn til Ian Dury. Denne cokcneyrock-låten liker jeg godt, spesielt det tøffe koret og det morsomme arrangementet. Baxter Dury har ikke gitt ut så mye, men de få låtene du finner er verdt å høre mer på – om du likte Isabel som sover.

7. Jan Eggum – Nesten forelsket

Og a propos kor: Selv om jeg er uhuga og langvarig Eggum-fan, er det koret på denne låten fra 60-årssamlingen hans som jeg spisser ørene mest til, rett og slett fordi der synger min kjære datter Karoline. Jan Eggum skriver låter bedre enn noen andre nordmenn i sin generasjon. Ikke bare er han en kunstner med ord, men melodiene hans er vel så store – eller små -kunstverk. Det er synd for resten av verden at disse visene ikke når utenfor Norges grenser, og en skam for Norden at ikke Sverige og Danmark har tatt ham til sitt hjerte.

8. Eliza Doolittle – Rolleblades

Eliza Doolittles låt, Go Home, var med i septemberlisten. Her kommer enda en gladlåt fra Eliza Sophie Caird, som hun egentlig heter. Hun er ekte Londonjente, 23 år gammel, noe som forhåpentligvis betyr at vi har mye bra musikk å se frem til fra henne.

9. Emiliana Torrini – Jungle Drum

Navnet skulle tilsi italiensk opphav, og det er delvis riktig: Pappa er italiansk og eier en restaurant, men Emiliana er islandsk. Denne låten ble hennes gjennombrudd, fra samlingen Me and Armani fra 2009. Den ble bl a brukt i en promotionfilm for Island, som får hjertet til å slå litt fortere for de som er glad i dette rare, flotte landet.  http://www.youtube.com/watch?v=KUnWtPZb1lQ&feature=player_detailpage

10. Urban Trad – Sanomi

Hvis du dukker godt ned i underbevisstheten har du hørt denne sangen før. Den kom på 2. plass i Eurovision Song Contest for en del år tilbake, for Belgia. Og siden har jeg ikke hørt den spilt. Gruppa Urban Trad har jeg imidlertid spilt en del; de lager folkemusikkaktige låter og har gitt ut en par album som man kan få tak i utenfor Belgia. Språket er verken flamsk eller fransk, hvis noen forsøkte å finne kjente ord; dette er bare et nonsensespråk.

11. Train – Hey, Soul Sister

Jeg må innrømme jeg ikke hadde hørt om Train før de fikk en hit med Hey, Soul Sister i fjor. San Fransisco-bandet har vært store i USA i over et tiår, selv om luften nok var i ferd med å gå ut av ballongen før denne singelen kom. I Norge var Hey Soul Sister ikke spesielt stor, sammenlignet med suksessen i en rekke andre land, inkludert USA, så jeg tar den med i oktoberlisten til glede for både de som kjenner den og de som hørte på andre låter i 2010.

12. Fiona Apple – I know

En bitter sang om å bli forrådt fra den amerikanske sangeren Fiona Apple, produsert av Jon Brion, en av de store filmmusikk- og plateprodusentene det siste tiåret. Denne låten er fra 1999, og siden det har Apple produsert kun ett album, i 2005. Jeg liker henne bedre enn den hun ofte blir sammenlignet med, Tori Amos.

13. Lena – I Just Want Your Kiss

Enda en kobling til Eurovision Song Contest, som Lena vant i Oslo i fjor. Hun har siden fått en betydelig karriere i Tyskland, men som så mange vinnere før henne selger hun ikke særlig utenfor hjemlandet, selv etter seieren i ESC. Denne låten er blant de beste fra de få sangene som er tilgjengelig.

14. Matt Bianco – Natural

Get Out of Your Lazy Bed var en av 80-tallets største og gladeste hits, men få vet at det britiske bandet fortsatte å spille i tre tiår, selv om lignende hits uteble. I fjor kom de med et come-backalbum, og som Natural viser, har tiden stått rimelig stille i Matt Bianco-land. Jeg liker lyden av dette bandet, og bryr meg ikke.

15. Gregory Darling – Kiss the Pain

Darling høres ut som en kombinasjon av Elton John, Billy Joel og Elvis Costello – og har vært i bransjen omtrent like lenge som dem. Men uten deres suksess. Litt ufortjent, for han både skriver flotte låter og fremfører dem bra. Kiss the Pain er typisk for låtene på hans siste album, Stew Americano.

16. Sia – Electric Bird

Sia – eller Sia Kate Isobelle Furler – er fra Australia, men karrieren tok først av da hun flyttet til Storbritannia.  Electric Bird er fra 2008, siden har hun gitt ut to album, med musikk i grenselandet mellom pop og electronica.

17. Teitur – Catherine the Waitress

Så skal vi til Færøyene av alle steder, og øyenes eneste superstjerne , Teitur. Han skriver forskrudde men morsomme låter, og Catharine the Waitress er kanskje hans beste, om ikke mest kjente. Teitur har for lengst flyttet fra Færøyene og har hatt suksess både i Danmark og i Storbritannia.

18. ZAZ – Ni oui ni non

ZAZ beskrives som arvtakeren til Edith Piaf i Frankrike, og selger flere plater enn de fleste andre artister for tiden. Og hun har en fantastisk stemme, synes jeg. Hun henter masse inspirasjon fra sigøynermusikk, og mindre fra klassisk fransk chanson, så sammenligningen med Piaf stemmer ikke helt.

19. Jarabe de Palo – Bonito

Vi skal videre sørover, til det spanske bandet Jarabe de Palo. De er også store i Italia og har spilt inn låter på italiensk i tillegg til morsmålet. Bonito kom så lang tilbake som i 2003. Albumene som har kommet etter dette er fulle av glade, frekke spanske låter av samme typen.

20. Girls – Saying I Love You

Det er ingen jenter i Girls, bare to gutter fra San Fransisco. Jeg hørte dem for første gang i fjor da EPen Broken Dreams Club kom ut, og likte umiddelbart retropopen deres.  Nå har de kommet med et fullt album, Father, Son, Holy Ghost, der Saying I Love You er hentet fra.  (Takk til Kaja for tips om nytt album!)

21. Kirsty MacColl – In These Shoes?

Det er nå 11 år siden fantastiske Kirsty MacColl ble drept av en speedbåt mens hun badet på en strand i Mexico, et av popmusikkens største tap. Hennes siste album var Tropical Brainstorm, et av mine favorittalbum noensinne. MacColl mestret mange musikkformer, og latinsoundet på dette albumet hadde vi gledet oss til å høre mer av. Hvis du liker denne låten, hør på hele albumet – ja, på hele katalogen hennes.

22. The Margarets – Alain Deloin

Giske på Sunnmøre har gitt verden The Margarets, selv om bandet for lengst har flyttet til Oslo. Denne låten er fra deres 2003-album ”What Kept You?”, en eneste lang hyllest til Britpop. Selv om Margarets har vunnet Spellemann synes jeg på ingen måte de har fått den kred de fortjener.

23. Jack Johnson – Better Together

Jeg hørte denne låten første gang i et bryllup, der bruden marsjerte inn til sin brudgom til teksten ”so much better when we´re together”, og intet øye var tørt. Jack Johnsen er fra Hawaii, og slo gjennom med Brushfire Fairytales i 2001. Denne, hans største hit, kom i 2005.

24. Shelby Lynne – I Only Want to Be With You

Som sagt forrige måned, Shelby Lynne er en favoritt for mine ører. I 2007 ga hun ut et album som en hyllest til Dusty Springfield, og denne låten er hentet derfra.  Hyllestalbum er sjelden perfekte; dette er nesten bedre enn originalen.

25. Jo Skaansar – Mari, kva skal du i dag?

Ine Hoem synger sin far Edvards tekst på platen til den eminente bassisten Jo Skaansar.  Det er en så vakker sang, både tekst og melodi og arrangement. Hver gang jeg hører den tar det en dag før jeg får den ut av hodet, både musikalsk, tekstlig, og ikke minst bildene som den skaper  av den gamle Mari som skjønner så mye av livet.

26. The Mummers – March of the Dawn

I septemberlisten hadde jeg med cricket-pop; i oktober kommer janitsjar-pop, fra den britiske gruppen The Mummers, en gruppe fra Brighton som er veldig glad i blåsere og saftige arrangementer. I sentrum står stemmen til Raissa Khan-Panni. Deres 2009-album Tale to Tell er virkelig verdt å lytte til, mens oppfølgeren er litt blassere, selv om deres eneste store hit, Fade Away, kommer fra denne. Jeg tror det vil komme mer bra fra denne strålende gruppen etter hvert.

27. The Silver Seas – The Country Life

Noen retrogrupper ber ikke om unnskyldning for å dyrke ren 70-tallspop. The Silver Seas fra Nashville, Tennessee er blant dem. Hadde det ikke vært for lydkvaliteten kunne låtene deres vært produsert for 40 år siden. Mange av dem er av like høy kvalitet som noe av det beste som kom dette tiåret.

28. The Piereces – You´ll Be Mine

Albumet You & I fra søskenparet Catherine og Alison Pierce har fått mange anmeldere til å ta frem de store superlativene. Her er det flotte harmonier og nydelige melodier som gjelder, og Youll Be Mine er albumets kanskje beste og mest catchy låt.

29. Nelly McKay – The Dog Song

Nelly McKay ble litt kjent i Norge da hun holdt miniminikonsert i en leilighet på Frogner for et par år siden. Hennes søte uskyldige ytre skjuler en bitende ironiker, med frekke, feministiske og politiske tekster satt til like uskyldige melodier. For meg har McKay et fjernt slektskap til gode, gamle Tom Lehrer, selv om denne låten ikke er den mest typiske i så måte.

30. The Decemberists – The Rake´s Song

A propos sterke tekster, her kommer et band som ofte tar godt i. The Rake´s Song sparer ikke på konfekten når historien fortelles om en mann som dreper kone og barn. Nå som R.E.M. har kastet inn håndkleet, kanskje Decemberists fra Oregon kan fungere som en god erstatning.

31. Rebekka Bakken – October Nights

Rebekka Bakken er Oslo-jente, men har bosatt seg i Wien i Østerrike. Hun synger både jazz og pop, og vant Østerrikes musikkpris tilsvarende Spellemann i 2006.  October Nights er fra en samling som kom i 2009, Morning Hours, som er full av like vakre låter.

Jeg samler på god musikk når jeg finner den – og har mange ganger  sendt musikklinker til venner og kjente. Flere har spurt om flere tips – og derfor kommer nå et ganske så stort knippe sanger som jeg håper vil glede – én for hver dag i september.

Disse låtene er til deg som er glad i pop og rock og viser og snilljazz og world, som leter etter noe nytt og flott å høre på – men noe nytt som prioriterer den gode melodien, og (av og til ) den gode teksten. Til deg som ikke tror at all god musikk tok slutt på 70-tallet, men som klarer deg godt uten House og Trance og for mye Rap og frijazz og DDE og gammaldans. For deg som mener Beatles var bedre enn Stones, men som fremdeles kan høre på Stones.

Noen av låtene er ganske så nye, men ikke alle; de aller fleste tipper jeg er ukjente for mange.Hvis du liker noen av låtene spesielt godt er det ofte mer der de kommer fra. Ta en tur til Spotify, iTunes eller platebutikken og støtt de musikerne som lager musikk som ikke nødvendigvis ender på hitlisten.

Hvis dere liker samlingen og forteller meg det, skal vi ikke se bort fra at det kommer en ny samling i oktober….

Slik hører du på lista:

A.  På iTunes http://c.itunes.apple.com/no/profile/id100253547?l=nb Der kan du kjøpe hele samlingen for rundt 300 kroner, eller enkeltsanger,om du ønsker. Du kan også høre på 30 sekunder av hver låt.

B. På Spotify –September Songs   eller her : September Songs Her kan du hører låtene i sin helhet, men noen få av låtene mangler, rett og slett fordi de ikke er tilgjengelige på Spotify.

Nedenfor kan du lese om hver enkelt låt og hver artist. Da blir lytteropplevelsen enda bedre, vil jeg håpe.

1. Imelda May – All of You

Imelda May er en av Irlands store pop- og underholdningsartister. I det siste har hun også begynt å selge utenfor landegrensene. Har du en dårlig dag, og/eller trenger hjelp til å bli litt faenivoldsk, lytt til henne – og start med All of You.

2. The National – England

Jeg er blitt veldig glad i The National fra Ohio, USA, og spesielt deres album High Violet. Barytonstemmen til Matt Berninger dominerer de fleste låtene, også denne .

3. Charlie Dore – Big Boned Girl

Denne låten er nesten a capella, en utrolig velskrevet og rørende låt om å vokse opp og ikke se ut som man vil. Hele albumet til Charlie Dore fra England, Cheapskate Lullabies, er strålende. Charlie Dore er også skuespiller og komiker. Og så er hun ingen ungdom lenger – 55 år….

4. Richard Hawley – Coles Corner

Som Matt Berninger i The National har også Richard Hawley den dype stemmen. Han minner mye om Roy Orbison både i stilen og i mange av låtene. Hawley er en fantastisk gitarist, og var faktisk Pulps gitarist i tidligere tider… Albumet COles Corner er et av mine favoritter fra dette århundret.

5. Graham Nash – Raining in My Heart

Tidligere i år kom det ut et samlealbum med coverlåter av Buddy Hollys klassikere, Rave On Buddy Holly. Samlingen viser at de gamle er eldst: de to beste låtene er av Paul McCartney og Graham Nash, selv om hele samlingen er verdt å lytte til.

6. Eliza Doolittle – Go Home

En av de artistene jeg har blitt mest glad i i året som gikk er britiske Eliza Doolittle. Denne låten er fra hennes første EP, siden har det kommet et helt album, der hver eneste sang er en velskrevet perle. Liker du Go Home, last ned hele den lille katalogen henes.

7. Josh Ottum – Green is the Sun

Det sies at Josh Ottum spilte inn hele debutalbumet sitt, Watch TV, med hjelp av GarageBand. Jeg vet ikke om det stemmer, men Ottum er en god popartist som skriver hørverdige låter, som høres ut som om de kommer fra et ekte, ikke virtuelt studio.

8. Steve Dobrogosz – Golden Slumbers/You Never Give Me Your Money

Dobrogosz er en av de beste pianistene i jazzen etter min mening. Han spilte fast med Ratka Toneff, og har laget mainstream jazzalbum med mange andre artister også. Nylig ga han ut et helt album med Lennon/McCartney-låter, og denne er hentet derfra. Det er som å gjenoppdage Beatles.

9. Paul Simon – Love and Hard Times

Denne låten fra 70-årige Paul Simons siste album, So Beautiful or So What, er som en liten minisymfoni, med en glitrende tekst. Jeg gikk litt lei Simon etter Graceland-albumet; de tre første soloalbumene hans er jo alle klassikere; men dette siste albumet bringer ham tilbake til toppen.

10. Harper Simon – Ha ha

Eplet faller ikke langt fra stammen, osv. Her er Paul Simons sønn, Harper, som ga ut et godt album i fjor (som bare het Harper Simon). Litt for mye country for meg, men mange av låtene er gode og minner veldig om pappa- noen gang er også om Art Garfunkel.

11. The Duckworth Lewis Method – Meeting Mr Miandad

Dette er noe så sjeldent som cricket-pop. De irske gutta i DLM er blodfans av cricket, og denne catchy or morsomme låten handler om å oppsøke en av sine alle største crickethelter. Gruppen har ingen planer om å gi ut noe mer, til daglig spiller de i henholdsvis Pigwash og Divine Comedy.

12. Rumer – Slow

Dette er kanskje den mest kjente låten i denne samlingen. Rumer var i Oslo i sommer og opptrådte på Norwegian Wood. Hun er den nye kvinnelige smørsangeren som tar opp arven etter Karen Carpenter, men betydelig mer bredde i repertoiret enn Carpenters hadde.

13. Randy Newman – My Country

Newman gir fremdeles ut album, og selv om det er lenge siden han hadde en hit kommer det perler fra ham fremdeles. Denne låten om familien fremfor TVen tror jeg er mer kjærlig enn ironisk ment. Den har nesten en slags nasjonalsangfølelse over seg.

14. Nils Lindberg – Shall I Compare Thee to a Summer’s Day

Denne vakre visen skrev Lindberg til en av Shakespeares mest kjente sonetter. Her spiller han den selv, men den er også utrolig sterk å høre sunget. Lindberg har skrevet en rekke nydelige pianostykker som det er verdt å lytte til om man liker denne.

15. Brandi Carlile – The Story

Mange husker nok denne låten fra noen år tilbake, sunget av ei jente fra Seattle, Brandi Carlile. Det finnes mange veier til berømmelse; The Story ble kjent gjennom en spesielt emosjonell episode av Grey´s Anatomy på TV2, og noen uker senere var sangen nr 4 på salgslistene i Norge. Brandi Carlile har nylig spilt inn et album med sin hjembys symfoniorkester.

16. Frightened Rabbit – Swim Until You Can´t See Land

Så skal vi til Skottland, nærmere bestemt Glasgow, der gruppen Frightened Rabbit kommer fra. Jeg synes denne låten er glitrende, men det er ikke mange av de andre låtene på albumet «The Winter of Mixed Drinks» som sitter ligger mye i hodet etterpå, dessverre.

17. Expiration Date – Pomplamoose

Pomplamoose er et band helt utenom det vanlige. For det første består det kun av to personer, for det andre er deres berømmelse helt og holdent basert på at de jevnt og trutt har lagt ut videoer på YouTube – og for det tredje er så og si all musikk innspilt i leiligheten deres. Jeg er ganske så svak for Nataly Dawn som har en vakker og spennende stemme, med et ansikt som står til det. Bandet har nå begynt å lage studioalbum, reklamefilmer og samproduksjoner med andre.

18. While You Slept – Moments Gone

Jeg kunne jo ikke la være å ta med min kjære datter Benediktes platedebut i sommer, som en av sangerne i indiebandet While You Slept (den andre er Jakob Jones). Dette er det mest rocka sporet i denne samlingen, men melodisk og veldig bra for det. Håper dere liker det og velger å laste ned de tre låtene som foreløpig er tilgjengelig fra deres kommende album.

19. Crystal Gayle & Tom Waits – This One´s From the Heart

En av de mer ukjente sangene fra Tom Waits. Denne låten var tittellåten til Francis Ford Coppolas fiaskofilm, One From the Heart, helt og holdent innspilt i studio i 1982. Jeg var vel blant de få som likte både filmen og musikken, selv om jeg må innrømme at Crystal Gayles sutrete stemme ikke alltid  helt harmonerer mer Tom Waits´.

20. Corinne Bayley Rae – Trouble Sleeping

Denne låten er fra Corinne Bayley Raes debutalbum. Hun kom nettopp, etter tre års opphold, med et nytt som ikke er fullt så harmonisk, som en følge av en stor tragedie i livet hennes: mannen hennes døde av en overdose.  Jeg liker godt denne låten, selv om hun har flere mer kjente å by på.

21. Neil Diamond – We

Jeg skal innrømme at jeg tidlig i tenårene var svak for Neil Diamond litt pompøse og enkle pop, men gikk grundig lei av ham etterhvert. Da han kom tilbake for et par år siden med et nytt album var det mange som spisset ørene igjen, for dette var en varmere og klokere og nærere Neil Diamond, godt hjulpet av superprodusenten Rick Rubin (som også ga Johnny Cash en ny karriere). Denne låten er god å høre på i disse tider etter 22. juli.

22- Martha Tilston – Wild Swimming

Det andre svømmesporet i denne samlingen. Den er hentet fra albumet Lucy and the Wolves som er et flott album for alle som er glad i visepop a la Joni Mitchell. Dette sporet er kanskje det beste.

23.  Sassybeat – The Mouse and the Bear

Enda et nytt norsk indieband, også disse fra Oslos vestlige utkant. Sassybeat består av to syngende jenter og en gutt (selv om de er i ferd med å bli flere). The Mouse and the Bear er et svært modent spor, synes jeg, og skal visstnok være skrevet av en av jentene da hun var i 13-årsalderen. Disse kommer vi nok til å høre mer av.

24. Shelby Lynne – Telephone

Denne låten må vi helt tilbake til 2003 for å finne, men det er en jeg ikke blir lei av. Jeg blir heller ikke lei av denne country/popartisten, for både musikk og tekster er av høy kvalitet, rike og flotte låter. Hun ga ut et Dusty Springfield-tribute album for et par år siden som også er full av sterke tolkninger av andres låter. Senere i år kommer et nytt album fra henne. Jeg gleder meg.

25. Emanuel and the Fear – Dear Friend

Pop og jazz forenes i denne låten, mer pop enn jazz, men mange svingende blåsesekvenser gjør at jeg liker den godt. Emanuel and the Fear er et til tider 11-manns stort orkester (men kan bli opptil 200 på scenen) fra Brooklyn, New York. Nytt album kom i sommer, men denne låten er fra deres forrige, Listen.

26. Laleh & The London Symphony Orchestra – Snö

Samlingens andre svenske innslag, fra TV-serien Arn. Sjelden har vel «Jeg elsker deg» blitt sunget med mer hjerte og patos enn av svensk-iranske Laleh. Det er en blendende vakker melodi også.

27. Elbow – One Day Like This

Et av mine favorittband – eller rettere sagt ett av mine favorittalbum, The Seldom Seen Kid – for Elbow har ikke alltid levert varen før og etter dette albumet. Men når de er gode er det veldig gode, som i denne låten.

28. Rodrigo y Gabriela – Hanuman

Så til gitarer, fra den allsidige meksikanske duoen Rodrigo y Gabriela, som i mange miljøer har fått kultstatus for deres energiske og varierte gitarspill. De har spilt inn flere livealbum, men disse skjemmes av mer publikumsreaksjoner enn musikk, så her er en studioversjon av en av deres største hits. Og ja, Barack Obama er visstnok en fan.

29. Rufus Wainwright & Anthony Hegarty – Old Whore´s Diet

Samlingens lengste og kanskje rareste spor. Samarbeidet mellom to av bransjens rareste og mest talentfulle utøvere er uansett interessant. Denne låten har skapt mye diskusjon på nettet om hva Old Whore´s Diet består av. Jeg er rimelig sikker på at det er noe som Anna Anka påstår hun er god til, men det finnes også mer kulinariske forklaringer på begrepet. Uansett, det er en morsom låt med vekselspillet mellom Anthony, Rufus og et energisk backingkor.

30. Bryan Ferry – September Song

Det finnes utallige innspillinger av Berthold Brechts såre og sterke September Song, om livets slutt og om hva som betyr noe når alt kommer til alt. Jeg er veldig svak for denne versjonen av Bryan Ferry, som får frem alt det som ligger i denne klassikeren.