Da er det klart for nye, stort sett ukjente og i mine ører flotte poplåter for tidlige oktobermorgener eller seine oktoberkvelder. Denne gangen beveger vi oss virkelig rundt i hele verden for å finne 31 låter du kan glede deg over, fra USA til Færøyene, Østerrike, Spania, Nord-Irland, Tyskland, England, Norge, Frankrike, Belgia og Island.

Låtene finner du både på iTunes og i Spotify . Denne gangen har jeg kun valgt låter som er tilgjengelige begges steder, i det minste for norske lyttere.  Månedens samling koster 298,- om du kjøper den på iTunes. For å finne listen, lim denne adressen inn i nettleseren din, så tar den deg direkte til listen http://c.itunes.apple.com/no/imix/october-songs/id467661470?l=nb.

Som medlem av Spotify kan du lytte på alle gratis. Her finner du spillelisten: October Songs

1. Steve Miller Band – No More Doggin´

Steve Miller har gitt ut musikk siden midten av 60-tallet, og mye av det er amerikansk rock av en type jeg klarer meg godt uten. Men Miller er også en bluesartist, og på den siste plata, Let Your Hair Down, er det gladbluesen som står i sentrum. No More Doggin´er en gamnmel bluesklassiker fra 1952, som bandet fremfører eksemplarisk.

2. The Divine Comedy – A Lady of a Certain Age

Dette en-mannsbandet bestående av nord-irske Neil Hannon spilte inn Victory for the Comic Muse på 2 uker i 2006, men brukte 28 musikere for å få det til. I forrige samling var Hannon også representert, med bandet The Duckworth Lewis Method.

3. Madeleine Peyroux – Walkin´ After Midnight

Hvis noen tror på reinkarnasjon, må de tro at Peyroux´s kropp og stemme egentlig tilhører Billie Holiday. Denne låten ble spilt inn så tidlig som i 1999. Det tok faktisk 8 år før hun ga ut nytt album, og katalogen hennes er ikke stor, så liker du dette – hør på resten.

4. Nicole Atkins – The Way It is

Kvinnestemmer behøver ikke å være vevre og uskyldige. Amerikanske Nicole Atkins synger med kraft, og arrangementene rundt sangene hennes er også store og brede. The Way It is er fra 2007, men hun kom med nytt album i år som jeg gleder meg til å høre på.

5. Glen Campbell – Hold on Hope

Rammene rundt albumet denne låten er hentet fra er gripende: 70-årige Campbell, kanskje en av de største stemmene i country pop, fikk diagnosen Alzheimers for litt siden. Han bestemmer seg for å lage sitt siste album mens han ennå er i stand til det. Ghost on the Canvas er blitt et flott album for de som liker å bevege seg i snillpop-landskapet, men denne låten er spesiell i lys av sykdommen hans.

6. Baxter Dury – Isabel

I forrige liste tok jeg med Harper Simon, Paul Simons sønn. Månedens berømte sønn er Baxter Dury, sønn til Ian Dury. Denne cokcneyrock-låten liker jeg godt, spesielt det tøffe koret og det morsomme arrangementet. Baxter Dury har ikke gitt ut så mye, men de få låtene du finner er verdt å høre mer på – om du likte Isabel som sover.

7. Jan Eggum – Nesten forelsket

Og a propos kor: Selv om jeg er uhuga og langvarig Eggum-fan, er det koret på denne låten fra 60-årssamlingen hans som jeg spisser ørene mest til, rett og slett fordi der synger min kjære datter Karoline. Jan Eggum skriver låter bedre enn noen andre nordmenn i sin generasjon. Ikke bare er han en kunstner med ord, men melodiene hans er vel så store – eller små -kunstverk. Det er synd for resten av verden at disse visene ikke når utenfor Norges grenser, og en skam for Norden at ikke Sverige og Danmark har tatt ham til sitt hjerte.

8. Eliza Doolittle – Rolleblades

Eliza Doolittles låt, Go Home, var med i septemberlisten. Her kommer enda en gladlåt fra Eliza Sophie Caird, som hun egentlig heter. Hun er ekte Londonjente, 23 år gammel, noe som forhåpentligvis betyr at vi har mye bra musikk å se frem til fra henne.

9. Emiliana Torrini – Jungle Drum

Navnet skulle tilsi italiensk opphav, og det er delvis riktig: Pappa er italiansk og eier en restaurant, men Emiliana er islandsk. Denne låten ble hennes gjennombrudd, fra samlingen Me and Armani fra 2009. Den ble bl a brukt i en promotionfilm for Island, som får hjertet til å slå litt fortere for de som er glad i dette rare, flotte landet.  http://www.youtube.com/watch?v=KUnWtPZb1lQ&feature=player_detailpage

10. Urban Trad – Sanomi

Hvis du dukker godt ned i underbevisstheten har du hørt denne sangen før. Den kom på 2. plass i Eurovision Song Contest for en del år tilbake, for Belgia. Og siden har jeg ikke hørt den spilt. Gruppa Urban Trad har jeg imidlertid spilt en del; de lager folkemusikkaktige låter og har gitt ut en par album som man kan få tak i utenfor Belgia. Språket er verken flamsk eller fransk, hvis noen forsøkte å finne kjente ord; dette er bare et nonsensespråk.

11. Train – Hey, Soul Sister

Jeg må innrømme jeg ikke hadde hørt om Train før de fikk en hit med Hey, Soul Sister i fjor. San Fransisco-bandet har vært store i USA i over et tiår, selv om luften nok var i ferd med å gå ut av ballongen før denne singelen kom. I Norge var Hey Soul Sister ikke spesielt stor, sammenlignet med suksessen i en rekke andre land, inkludert USA, så jeg tar den med i oktoberlisten til glede for både de som kjenner den og de som hørte på andre låter i 2010.

12. Fiona Apple – I know

En bitter sang om å bli forrådt fra den amerikanske sangeren Fiona Apple, produsert av Jon Brion, en av de store filmmusikk- og plateprodusentene det siste tiåret. Denne låten er fra 1999, og siden det har Apple produsert kun ett album, i 2005. Jeg liker henne bedre enn den hun ofte blir sammenlignet med, Tori Amos.

13. Lena – I Just Want Your Kiss

Enda en kobling til Eurovision Song Contest, som Lena vant i Oslo i fjor. Hun har siden fått en betydelig karriere i Tyskland, men som så mange vinnere før henne selger hun ikke særlig utenfor hjemlandet, selv etter seieren i ESC. Denne låten er blant de beste fra de få sangene som er tilgjengelig.

14. Matt Bianco – Natural

Get Out of Your Lazy Bed var en av 80-tallets største og gladeste hits, men få vet at det britiske bandet fortsatte å spille i tre tiår, selv om lignende hits uteble. I fjor kom de med et come-backalbum, og som Natural viser, har tiden stått rimelig stille i Matt Bianco-land. Jeg liker lyden av dette bandet, og bryr meg ikke.

15. Gregory Darling – Kiss the Pain

Darling høres ut som en kombinasjon av Elton John, Billy Joel og Elvis Costello – og har vært i bransjen omtrent like lenge som dem. Men uten deres suksess. Litt ufortjent, for han både skriver flotte låter og fremfører dem bra. Kiss the Pain er typisk for låtene på hans siste album, Stew Americano.

16. Sia – Electric Bird

Sia – eller Sia Kate Isobelle Furler – er fra Australia, men karrieren tok først av da hun flyttet til Storbritannia.  Electric Bird er fra 2008, siden har hun gitt ut to album, med musikk i grenselandet mellom pop og electronica.

17. Teitur – Catherine the Waitress

Så skal vi til Færøyene av alle steder, og øyenes eneste superstjerne , Teitur. Han skriver forskrudde men morsomme låter, og Catharine the Waitress er kanskje hans beste, om ikke mest kjente. Teitur har for lengst flyttet fra Færøyene og har hatt suksess både i Danmark og i Storbritannia.

18. ZAZ – Ni oui ni non

ZAZ beskrives som arvtakeren til Edith Piaf i Frankrike, og selger flere plater enn de fleste andre artister for tiden. Og hun har en fantastisk stemme, synes jeg. Hun henter masse inspirasjon fra sigøynermusikk, og mindre fra klassisk fransk chanson, så sammenligningen med Piaf stemmer ikke helt.

19. Jarabe de Palo – Bonito

Vi skal videre sørover, til det spanske bandet Jarabe de Palo. De er også store i Italia og har spilt inn låter på italiensk i tillegg til morsmålet. Bonito kom så lang tilbake som i 2003. Albumene som har kommet etter dette er fulle av glade, frekke spanske låter av samme typen.

20. Girls – Saying I Love You

Det er ingen jenter i Girls, bare to gutter fra San Fransisco. Jeg hørte dem for første gang i fjor da EPen Broken Dreams Club kom ut, og likte umiddelbart retropopen deres.  Nå har de kommet med et fullt album, Father, Son, Holy Ghost, der Saying I Love You er hentet fra.  (Takk til Kaja for tips om nytt album!)

21. Kirsty MacColl – In These Shoes?

Det er nå 11 år siden fantastiske Kirsty MacColl ble drept av en speedbåt mens hun badet på en strand i Mexico, et av popmusikkens største tap. Hennes siste album var Tropical Brainstorm, et av mine favorittalbum noensinne. MacColl mestret mange musikkformer, og latinsoundet på dette albumet hadde vi gledet oss til å høre mer av. Hvis du liker denne låten, hør på hele albumet – ja, på hele katalogen hennes.

22. The Margarets – Alain Deloin

Giske på Sunnmøre har gitt verden The Margarets, selv om bandet for lengst har flyttet til Oslo. Denne låten er fra deres 2003-album ”What Kept You?”, en eneste lang hyllest til Britpop. Selv om Margarets har vunnet Spellemann synes jeg på ingen måte de har fått den kred de fortjener.

23. Jack Johnson – Better Together

Jeg hørte denne låten første gang i et bryllup, der bruden marsjerte inn til sin brudgom til teksten ”so much better when we´re together”, og intet øye var tørt. Jack Johnsen er fra Hawaii, og slo gjennom med Brushfire Fairytales i 2001. Denne, hans største hit, kom i 2005.

24. Shelby Lynne – I Only Want to Be With You

Som sagt forrige måned, Shelby Lynne er en favoritt for mine ører. I 2007 ga hun ut et album som en hyllest til Dusty Springfield, og denne låten er hentet derfra.  Hyllestalbum er sjelden perfekte; dette er nesten bedre enn originalen.

25. Jo Skaansar – Mari, kva skal du i dag?

Ine Hoem synger sin far Edvards tekst på platen til den eminente bassisten Jo Skaansar.  Det er en så vakker sang, både tekst og melodi og arrangement. Hver gang jeg hører den tar det en dag før jeg får den ut av hodet, både musikalsk, tekstlig, og ikke minst bildene som den skaper  av den gamle Mari som skjønner så mye av livet.

26. The Mummers – March of the Dawn

I septemberlisten hadde jeg med cricket-pop; i oktober kommer janitsjar-pop, fra den britiske gruppen The Mummers, en gruppe fra Brighton som er veldig glad i blåsere og saftige arrangementer. I sentrum står stemmen til Raissa Khan-Panni. Deres 2009-album Tale to Tell er virkelig verdt å lytte til, mens oppfølgeren er litt blassere, selv om deres eneste store hit, Fade Away, kommer fra denne. Jeg tror det vil komme mer bra fra denne strålende gruppen etter hvert.

27. The Silver Seas – The Country Life

Noen retrogrupper ber ikke om unnskyldning for å dyrke ren 70-tallspop. The Silver Seas fra Nashville, Tennessee er blant dem. Hadde det ikke vært for lydkvaliteten kunne låtene deres vært produsert for 40 år siden. Mange av dem er av like høy kvalitet som noe av det beste som kom dette tiåret.

28. The Piereces – You´ll Be Mine

Albumet You & I fra søskenparet Catherine og Alison Pierce har fått mange anmeldere til å ta frem de store superlativene. Her er det flotte harmonier og nydelige melodier som gjelder, og Youll Be Mine er albumets kanskje beste og mest catchy låt.

29. Nelly McKay – The Dog Song

Nelly McKay ble litt kjent i Norge da hun holdt miniminikonsert i en leilighet på Frogner for et par år siden. Hennes søte uskyldige ytre skjuler en bitende ironiker, med frekke, feministiske og politiske tekster satt til like uskyldige melodier. For meg har McKay et fjernt slektskap til gode, gamle Tom Lehrer, selv om denne låten ikke er den mest typiske i så måte.

30. The Decemberists – The Rake´s Song

A propos sterke tekster, her kommer et band som ofte tar godt i. The Rake´s Song sparer ikke på konfekten når historien fortelles om en mann som dreper kone og barn. Nå som R.E.M. har kastet inn håndkleet, kanskje Decemberists fra Oregon kan fungere som en god erstatning.

31. Rebekka Bakken – October Nights

Rebekka Bakken er Oslo-jente, men har bosatt seg i Wien i Østerrike. Hun synger både jazz og pop, og vant Østerrikes musikkpris tilsvarende Spellemann i 2006.  October Nights er fra en samling som kom i 2009, Morning Hours, som er full av like vakre låter.