Visst skal vi være liberale og bredspektret i vårt musikkvalg, men country har ikke alltid vært innafor i min bok – eller min blogg. I dag kommer imidlertid mye countryinspirert musikk, og det er fordi også country blir bredere og bedre med årene. En av dem som i det siste har bidratt til det er Caitlin Rose.

Denne sangerinnen fra selveste Nashville har nylig utgitt sitt andre fulle album, The Stand In. Caitlin har genene i orden, både mor og far er i countrybransjen.

Ironisk nok hørte jeg først spor fra denne platen på BBC6, en radiokanal jeg ville trodd heller ville ha lagt ned virksomheten enn å spille country.  Nå skal det sies at de tidligere utgivelsene er mer tradisjonelle, så det er en hyllest til albumet The Stand In like mye som til Caitlin Rose at hun blir spilt overalt for tiden. Jeg har valgt ut seks flotte låter, med Golden Boy som min favoritt.

Så til et merkelig og originalt band, The Bitter Springs, fra Teddington, like utenfor London. Jeg har både jobbet og bodd i det nabolaget, men selv om gutta i The Bitter Springs har holdt på siden 80-tallet, har jeg faktisk ikke fått dem med meg i alle disse årene. Det gjelder flere enn meg, og det overrasker meg, for her er mye humor, friskhet, selvtillit, variasjon og ikke minst god musikk. Til tider minner de om Bowie, andre ganger om Nick Cave, noen ganger om Tom Waits, men de har sin egen stil – og de merkeligste og morsomste sangtitlene, inkludert Gary Glitter Fan Convention. Deres nye dobbelalbum, Everyone’s Cup of Tea, er full av god musikk. Jeg har valgt ut seks saftige smakebiter.

Flere faste lesere av bloggen – i alle fall to –  har foreslått å lytte til Laura Mvula. Det var et godt tips. Hun er enda et stort musikktalent fra England, innenfor sjangeren soul-pop-jazz. Min favoritt av de nye er fremdeles Josephine, men Laura Mvulas debutalbum, Sing to the Moon, er virkelig noe helt for seg selv, med brede, vakre akkorder både i sang og musikk, med gode melodier og overraskende vendinger og orkestrering. Jeg har lagt til fire av hennes mest spennende låter, med Like the Morning Dew som min favoritt.

Så tilbake til country. Channel D er vel egentlig ikke et band, men et sted for 60 år gamle filmskaper Nick de Grunwald å få boltre seg. (Kanskje er det dette vi gamle produsenter skal gjøre når vi blir eldre? Hmm.) Han har laget filmer og TV-programmer om en rekke artister, fra Peter Gabriel til John Lennon. Han driver Isis Productions, et anerkjent produksjonsselskap i England, men nå har han altså valgt å lage musikk selv. Albumet Mosaic of Disarray kom ut for noen uker siden, og jeg er blitt glad i flere av låtene der. Fire av låtene ligger nå i listen.

Til slutt skal vi til Sverige, til produsenten Kleerup, som de siste årene har gjort store ting med og for Lykke Li og Robyn – blant annet. Nå har han gitt ut et album med  sin gruppe Me and My Army. Låtene kan minne om Fleetwood Mac og andre åttitallsband, og slev om ikke alle sporene på denne samlingen er like spennende, er det nok å ta av. Jeg har tatt med fem, inkludert tittelsporet ”Thank God for Sending Demons”.

Og dermed har du 25 nye spor å kose deg med – i tillegg fra tidligere gull. Og som i gamle «10 i skuddet» – når nye spor kommer inn, går noen ut, denne gang Martha Wainwright, Frøydis Grorud og den ovennevnte Josephine.

Og listen er her: