Her er fem ”nye” artister og 22 nye låter i Pewalla blog – Musikk for modne

Ben Gibbard har vært vokalist i ”Death Cab for Cutie” siden 1997. Bandet har gitt ut 8 flotte album med god og variert popmusikk. De siste årene har Ben, eller Benjamin som han egentlig heter, luftet seg litt. Han jobbet med filmmusikken til nyinnspillingen av Arthur, og tidligere i år ga han ut sitt første soloalbum,  Former Lives, et av de beste popalbum jeg har hørt på lenge.  Jeg har valgt ut et lite knippe låter, men hør gjerne på hele albumet – og se på den veldig morsomme videoen som ble laget til låten ”Teardrop Windows” (som også ble spilt av Herreavdelingen på P1 forleden – snakk om cred!!! )

Jeg tok med skuespillerinnen og sangerinnen Charlie Dore på en tidligere liste. Nå har hun kommet med en ny EP med fire nye låter. To av dem finner du i blogglisten.  Jeg har stor sans for både Charlies stemme, men også for de gode fortellingene hun tryller frem i sangene sine.

Et av de albumene som har fått mest positiv mottakelse i indiemusikk-kretser er ”Fear Fun” fra Father John Misty (som egentlig heter Joshua Tilman), og som mange kjenner fra supergruppen Fleet Foxes. Jeg har tidligere hatt med en låt fra denne samlingen; her kommer ytterligere fire. Tekstene er absurde og morsomme, med mye kontrast til de mer melodiøse låtene. Bladet Uncuts ekspertpanel valgte albumet som årets beste. Tilman/John Misty besøkte Oslo tidligere i år, så noen av dere kan jo ha fått oppleve ham på scenen på Rockefeller.

Polsk-britiske Katy Carr er en interessant artist, merkelig nostalgisk, men likevel moderne.  Hun minner om mange andre store britiske kvinnelige artister, som Kate Bush, men det er en særegen sound hun byr på, noe som blant annet skyldes instrumentvalgene hun gjør. Selv spiller hun både Wurlitzer piano til ukulele.  Jeg har tatt med fem spor fra hennes mest kjente og kritikerroste album, Coquette, men for de som liker dette kommer det et nytt album hvert øyeblikk, Paszport, allerede ute i Polen.

Så til en artist som ikke har blitt en stjerne – ennå. Krystle Warren har nok sine fans, spesielt i homsemiljøet, for hennes mørke stemme og åpne homoaktivistiske tekster har blitt latt merke til. Jeg hørte henne først på en samling av låter spilt på New York Subway, faktisk, og en av de låtene, Sparkle and Fade, er med på hennes 2009-album, Circles.  Den og fire andre låter ligger nå og venter i blogglisten.

God lytting – og godt nytt musikkår!!!